Jeg var ute i hyggelig lag på lørdag. stedet var Henrik & Kompagni og anledningen var julebord med gutta. Siden jeg ankom litt tidlig, tenkte jeg å ta meg et glass Chablis og ble skjenket et glass fra produsenten Laroche, som i utgangspunktet ikke er noen veldig dårlig produsent, men kjent for å være ganske rimelig. Glasset ble tappet fra en pappdunk og kostet den nette sum av 114,- norske, blanke kroner. Denne vinen koster 339,90 på vinmonopolet, men da får man med seg 2 liter. Tar man utgangspunkt i polpris (hvilket restauranter ikke gjør da de har horeca priser) gir dette en kostpris på 20,39 pr glass om man tar normal størrelse på 15 cl. det betyr en brutto på nærmere 80 prosent eller 4 gangeren. Det er ran.
det er også ganske skuffende at Henrik ,som har et ganske bra vinkart omtalt i tidligere artikler, ikke vet hvordan man behandler vin. Når man kjøper en vin burde denne presenteres ved bordet og ikke åpnes på veien bort til bordet. Flaks for servitøren at jeg kjente igjen flasken som feil og fikk stoppet ham før han åpnet den helt.
Videre burde Henrik skaffe seg et temperaturskap til sine røde viner. disse ligger lagret i restauranten i alt for høy temperatur, hvilket vi fikk merke da riktig vin kom til bordet.Denne holdt drøye 24 grader og var oksidert. (denne vinen var forøvrig meget godt priset til 725,- mot en polpris på 399,-)
Henrik & Kompagni har et ganske godt vinkart med til dels gode priser, men å ta 114,- for en papp-chablis er skammelig. videre burde de kanskje ta en liten runde på det faglige når det gjelder oppbevaring og servering av vin. De prisene de forlanger for mat og drikke gjør at man bør kunne forvente bedre.
mandag 14. desember 2009
lørdag 7. november 2009
Til en forandring; ØL
Jada, jeg vet at jeg skriver en vinblogg, men noen ganger kan man jo skeie ut med en øl. Jeg har aldri helt hatt sansen for fatøl(med hederlige unntak for en guttetur til Liverpool for å se Everton i ny og ne), men synes det er mye spennende å få på flaske.
Her til lands har vi tilgang via vinmonopol og endel utesteder på litt morsomme flasker. Jeg har tatt for meg fire flasker fra Russland, Tsjekkia, Frankrike og Belgia. litt forskjellige stiler, og morsomme på hver sin måte
Baltika 7 Premium
5,4%, Russland
Kronenbourg 1664
4,5%, 25cl flaske, frankrike
Lyst, mindre aromatisk, men med florale toner og litt hint av nøtter og tørket aprikos. ganske kompleks om enn duftsvak. Ølet er tørt og har en flott lett bitterhet, men skuffer ellers litt i munn. kort ettersmak. Denne passer nok best på en fortauskafè i Strasbourg eller på en veldig varm dag.
Staropramen Premium Lager
5%, Tsjekkia
Gyllen farge, litt kraftigere aroma med innslag av maltdrops og smørbukk, tørket frukt og hint av røyk. I munnen har det bra fylde. litt ingefæraktig. Lang ettersmak og fin friskhet gjør dette til et fint matøl.
Leffe Blonde
6,6%, Belgia
Belgisk Øl med lange tradisjoner tilbake til 1240, fra et land hvor øl nærmest er en nasjonal stolthet. Ravgult på farge og ganske floralt mot smørblomst og kløver. Ganske mye kullsyre gjør ølet overraskende friskt med aromaer som er ganske nøttete med litt banan i finish. Lengste ettersmaken av de fire og et godt matøl til retter med litt fettinnhold.
tirsdag 3. november 2009
VDP organiserer
Verband Deutsche Prädikatweinguter har lenge jobbet for å heve kvalitetsnivået for Tysk vin. Dette er en forening hvor landets beste vinmakere og vingårder er med og hvor de former sine egne, strenge krav til kvalitet, og henter sin inspirasjon til dette fra fransk tankegang om jordsmonn, lavere utbytte og produksjon.i 2006 vedtok medlemmene en målsetting om kvalitet som skal være gjennomført i 2015. det skal opprettes en fellesnevner for kvalitet som i likhet med Burgund og bordeaux skal være cru viner eller Erste Lage. Viner som tilfredstiller kravene kan pryde flaskene sine med denne logoen
Viner som er tørre i stilen kan merkes med GG for Grosse Gewächse, mens viner med naturlig fruktig sødme fortsatt merkes innen det gamle systemet med kabinett, spätlese, auslese etc.Disse tiltakene er iverksatt.
Lovgivningen for enkelt vinmark skal også implementeres. Erste Lage viner kan påføre vinmarksnavn på etiketten. gjøres dette kan druene herfra kun gå til Erste Lage vinen.
For tørre Erste Lage Viner kan vinene først selges i september året etter høst
For tørre røde Erste Lage viner kan disse selges i september to år etter høst
Erste Lage med naturlig søthet/fruktighet kan selges i Mai etter høst
Dette er en tilnærming til de andre Store Europeiske vinlandene hvor singelvinmarker lenge har vært en viktig kvalitetsfaktor i mange områder. videre er det viktig at viner skal være naturlig søte. I et land som er berømt for og har basert mye av sin volumproduksjon på viner med Gütsabfullung, det vil si tilsetting av sukker/druemost, er dette en befrielse.
VDP er en organsasjon av dedikerte vinmakere, og det er verdt å se etter logoene over på flaskehalsen om man skal ha vin av kvalitet.
dette var nerde-nytt :)
søndag 1. november 2009
Hørt denne før?
Druene har knapt kommet i hus etter årets høst i Bordeaux. Pr-folkene har for lengst begynt å forberede kampanjen som skal sørge for at årets En Primeur-trend med å sette ned priser ikke skal bli en årlig hendelse. Statistikk fra Meteo France blir brukt for det det er verdt i å allerede nå skape en hype frem til neste års En Primeur. 50 soltimer mer enn snittet de siste 30 år, mens nedbøren ligger på halvparten av snittet innen samme tidsperiode. Ekstra varmt og ekstra tørt har plutselig blitt kjempebra og det er antakelig ikke lenge til vi ser de første "Vintage of the Century" proklamasjoner fra Le Bordelais. Domaine Chevalier sier de har bedre matriale i år enn 05, 00, 89 og 82. Mouton Rotschild går så langt som å si at det er utelukket at 2009 ikke blir enestående.Sterkt.
Personlig håper jeg de har rett. La oss få nok en knallårgang. Investorene som har drevet opp prisene på Bordeaux lar seg muligens ikke friste like mye av at århundrets årgang er utropt for tredje gang dette tiåret. Kanskje vil dette gjøre at disse tidligere knallårganger (for det har de vært) blir mindre salgbare for dem som ser på vin som et aktiva på linje med aksjer, og at noe kommer ut på markedet til litt mer håndterbare priser. Muligens er også Bordeaux i ferd med å miste tillit hos pengefolket som kanskje ser seg om etter andre områder for investering.
Så, er 2009 bra? forhåpentligvis, og alle tegnene er der på at vi får se nok et godt, stabilt år. Det som er håpløst åpenbart er at grådige slott (eller snarere deres eiere) har blitt så godt vant med god betaling at de har fjernet seg fra essensen i deres virke, nemlig å lage vin.... som skal nytes, og konsentrerer seg om et marked der vinen kjøres inn på et lager hvor det står og akkumulerer verdi. Det er den samme gamle talen som brukes. Er det dårligere kår har man mot alle odds fått til en årgang som allikevel kan måle seg med de beste. det begynner å bli slitt.
Le Bordelais støtter seg nok til at selv om de gamle markedene svikter vil det Asiatiske markedet svelge unna det som måtte forbli usolgt. Nick Pegna, direktør for Berry Brothers & Rudd tviler på at det blir så enkelt denne gangen å få nye Asiatiske pengefolk til å bruke dem på enda en fantastisk årgang som skal stille tidligere investeringer i skyggen.
Som nevnt tidligere håper jeg at 2009 blir knallbra, og jeg har troen på at Pr-byråene som koster Bordeaux slottene millioner av euro hvert år endelig har ropt "Ulv" en gang for mye. Det er mulig de har rett, men ingen gidder vel å bry seg.
Et råd til Eierene av Chevalier, Latour og resten av slottene; kutt ned på hylekoret og fortsett med å lage glimrende vin. uten rådgiver utgifter kan kanskje vanlige folk igjen få råd til en flaske topp Bordeaux og slottene vil se at bunnlinjen ikke ser så verst ut allikevel.
Personlig håper jeg de har rett. La oss få nok en knallårgang. Investorene som har drevet opp prisene på Bordeaux lar seg muligens ikke friste like mye av at århundrets årgang er utropt for tredje gang dette tiåret. Kanskje vil dette gjøre at disse tidligere knallårganger (for det har de vært) blir mindre salgbare for dem som ser på vin som et aktiva på linje med aksjer, og at noe kommer ut på markedet til litt mer håndterbare priser. Muligens er også Bordeaux i ferd med å miste tillit hos pengefolket som kanskje ser seg om etter andre områder for investering.
Så, er 2009 bra? forhåpentligvis, og alle tegnene er der på at vi får se nok et godt, stabilt år. Det som er håpløst åpenbart er at grådige slott (eller snarere deres eiere) har blitt så godt vant med god betaling at de har fjernet seg fra essensen i deres virke, nemlig å lage vin.... som skal nytes, og konsentrerer seg om et marked der vinen kjøres inn på et lager hvor det står og akkumulerer verdi. Det er den samme gamle talen som brukes. Er det dårligere kår har man mot alle odds fått til en årgang som allikevel kan måle seg med de beste. det begynner å bli slitt.
Le Bordelais støtter seg nok til at selv om de gamle markedene svikter vil det Asiatiske markedet svelge unna det som måtte forbli usolgt. Nick Pegna, direktør for Berry Brothers & Rudd tviler på at det blir så enkelt denne gangen å få nye Asiatiske pengefolk til å bruke dem på enda en fantastisk årgang som skal stille tidligere investeringer i skyggen.
Som nevnt tidligere håper jeg at 2009 blir knallbra, og jeg har troen på at Pr-byråene som koster Bordeaux slottene millioner av euro hvert år endelig har ropt "Ulv" en gang for mye. Det er mulig de har rett, men ingen gidder vel å bry seg.
Et råd til Eierene av Chevalier, Latour og resten av slottene; kutt ned på hylekoret og fortsett med å lage glimrende vin. uten rådgiver utgifter kan kanskje vanlige folk igjen få råd til en flaske topp Bordeaux og slottene vil se at bunnlinjen ikke ser så verst ut allikevel.
En hyggelig kveld
En av de store gledene ved vin er når man kan dele en flaske med venner, og gjerne over et godt måltid. Innbyr måltidet til å smake seg igjennom flere retter og viner kan det bli en kulinarisk spennende og lærerik opplevelse. En bedre skolebenk en spisebordet finnes vel ikke?
Vi hadde hyggelig besøk i går kveld hvor maten, forhåpentligvis, var god, vinene var mange og artige, og selskapet upåklagelig.
Menyen for kvelden var en tre-retter bestående av Sjøkreps Bisque, Lamme-Carrèe på lam fra Hallingskarvet med sopprisotto, confisert Gresskar og en rødvinsreduksjon, før vi avsluttet med en Bjørnebær Clafoutis.
For vinenes del startet vi med en Cremant de Bourgogne fra Joseph Cartron til suppen. Vinen er laget på methode traditionelle og er av 100% Pinot Noir som har fått 24 mnd på flaske før salg. Vinen er forfriskende, med god syre. Den har endel restsukker som gir den litt kropp, men som balanserer fint opp mot syren. En fin fruktighet som fungerer meget godt opp mot suppen. kr 139,90 på vinmonopolet
Til Lammet, som var en flott råvare med bra fettmarmorering, kjørte vi en Mas La Plana 2004 fra Miguel Torres. Spansk Cabernet Sauvignon- Klassiker som virkelig satte Torres på kartet under Vin Olympiaden i Paris i 1970 (jada, de har vin olympiade også) hvor den slo knock-out på toppslott som Chateau Latour. Dette er en Single Vineyard, det vil si fra èn vinmark som med tiden har utviklet seg til 100% Cabernet Sauvignon. Vinen har fått sine 18 måneder på ny, fransk eik. Vinen kommer fra DO Penèdes.
Den er Tett og mørk på farge. Den dufter av Cassis og mørk sjokolade. hint av kokos/vanilje og kaffe. Vinen er kraftig og har en meget flott fruktighet. Ypperlig balansert og med lang ettersmak. Tanninene er godt integrert og får kjørt seg mot fettet i Carréen. resultatet er en meget god Mat/Vin kombinasjon hvor jeg synes vinen blir løftet ytterligere et hakk opp i symbiose med lammet. Vinen er også et glimrende kjøp på vinmonopolet i kvalitet/pris, hvor 2006 årgangen selger for 251,60.
Desserten ble akkompagnert av en Brachetto d'Acqui fra produsenten Tenuta Il Falchetto. Dette er en søt, musserende vin på druen Brachetto (som er rød). Her snakker vi om en stil som er mer Frizzante , altså , lett perlende. Vinen kommer fra Piemonte i Nord-vest Italia. Den passer godt til desserter med mørke bær og til Bjørnebær Clafoutis ble den et særdeles godt følge.
Duften er frisk og floral med hint av røde bær. I munnen har den fin syre som balanserer de 130g sukker/l slik at den ikke føles påtrengende søt. Smaken går mot bringebær og jordbær. God vin til kr 145,-
Det skal også nevnes at det ble åpnet flere korker senere denne kvelden, men her kan undertegnedes habilitet til å formidle diskuteres.
Vi hadde hyggelig besøk i går kveld hvor maten, forhåpentligvis, var god, vinene var mange og artige, og selskapet upåklagelig.
Menyen for kvelden var en tre-retter bestående av Sjøkreps Bisque, Lamme-Carrèe på lam fra Hallingskarvet med sopprisotto, confisert Gresskar og en rødvinsreduksjon, før vi avsluttet med en Bjørnebær Clafoutis.
For vinenes del startet vi med en Cremant de Bourgogne fra Joseph Cartron til suppen. Vinen er laget på methode traditionelle og er av 100% Pinot Noir som har fått 24 mnd på flaske før salg. Vinen er forfriskende, med god syre. Den har endel restsukker som gir den litt kropp, men som balanserer fint opp mot syren. En fin fruktighet som fungerer meget godt opp mot suppen. kr 139,90 på vinmonopolet
Til Lammet, som var en flott råvare med bra fettmarmorering, kjørte vi en Mas La Plana 2004 fra Miguel Torres. Spansk Cabernet Sauvignon- Klassiker som virkelig satte Torres på kartet under Vin Olympiaden i Paris i 1970 (jada, de har vin olympiade også) hvor den slo knock-out på toppslott som Chateau Latour. Dette er en Single Vineyard, det vil si fra èn vinmark som med tiden har utviklet seg til 100% Cabernet Sauvignon. Vinen har fått sine 18 måneder på ny, fransk eik. Vinen kommer fra DO Penèdes.
Den er Tett og mørk på farge. Den dufter av Cassis og mørk sjokolade. hint av kokos/vanilje og kaffe. Vinen er kraftig og har en meget flott fruktighet. Ypperlig balansert og med lang ettersmak. Tanninene er godt integrert og får kjørt seg mot fettet i Carréen. resultatet er en meget god Mat/Vin kombinasjon hvor jeg synes vinen blir løftet ytterligere et hakk opp i symbiose med lammet. Vinen er også et glimrende kjøp på vinmonopolet i kvalitet/pris, hvor 2006 årgangen selger for 251,60.
Desserten ble akkompagnert av en Brachetto d'Acqui fra produsenten Tenuta Il Falchetto. Dette er en søt, musserende vin på druen Brachetto (som er rød). Her snakker vi om en stil som er mer Frizzante , altså , lett perlende. Vinen kommer fra Piemonte i Nord-vest Italia. Den passer godt til desserter med mørke bær og til Bjørnebær Clafoutis ble den et særdeles godt følge.
Duften er frisk og floral med hint av røde bær. I munnen har den fin syre som balanserer de 130g sukker/l slik at den ikke føles påtrengende søt. Smaken går mot bringebær og jordbær. God vin til kr 145,-
Det skal også nevnes at det ble åpnet flere korker senere denne kvelden, men her kan undertegnedes habilitet til å formidle diskuteres.
fredag 16. oktober 2009
clos de los siete
Michel Rolland er en av vinverdenens største kjendiser. Han er elsket av mange og et yndet objekt for kritikk av andre. Han er vinmaker og reisende konsulent med mange prestisjetunge slott på kundelisten. Endel av disse befinner seg i hans hjemmelige Bordeaux, men også ute i den Nye Verden har denne mannen prosjekter.
I filmen Mondovino kan man blant annet følge ham en dag på jobb, og jeg lover at man kan bli andpusten av mindre. Hans store kundekrets er også grunnlaget for mye av kritikken mot ham. det påståes fra mange hold at han bidrar til uniformitet, og at hans viner smaker likt om de er fra Mendoza eller St Emilion. Det skal sies at han gjerne bruker en oppskrift og at denne gjerne inneholder fat og frukt. det skal heves over enhver tvil at vinene hans er dårlige. snarere tvert om. sammeligningen kan kanskje finnes i musikkens verden og 80-talls produsentene Stock Aitiken Wateman som stod bak talløse hits som kanskje fremsto som litt vel polerte.
Rolland er også sikker i stilen, og det er det ikke noe galt med.
Han har et prosjekt i Argentina som kalles Clos de los Siete som er sammensatt av druer fra 7 vingårder på Mendoza høysletten. Han bruker franske druer med den adopterte Argentinske paradedruen Malbec i hovedrollen. Resultatet er etter min mening meget bra
Clos de los Siete 2006 By Michel Rolland
Mendoza, Argentina
kr 206 (2007 koster 216,50)
15% alk Naturkork
45% Malbec, 30% Merlot, Cabernet Sauvignon 15%, syrah 10% (2007 har en litt annen Cepage med ca 40% Malbec...)
Fargen er middels intens, rubinrød med stor kjerne og en (fortsatt) ungdommelig, lilla kant
Duften er massiv med plommer, violer, mørk sjokolade og krydder. fatpreget er ikke fremtredene.
I munnen kjnner man kraften i denne vinen. dette er ikke for de veike. tanninene er markante men ikke ubehagelige. frukten er deilig med mørke bær og den har en lang ettersmak som eksentueres av mørk, bitter sjokolade.
Her snakker vi om en vin som bør ha 3-5 år til i kjelleren(denne har allerede ligget et år i min) og som bør ha følge av mat. her snakker vi biff!:)
Dette er en gjensmaking av årgangen for mitt vedkommende og jeg vil si at utviklingen er positiv. den vannvittig høye alkoholen maskeres av flott frukt. Selv om prisen er litt høy er det en morsom vin å drikke, om ikke annet enn som et eksempel på hva franske druer kan prestere uten fransk lovgivning (rhône/Bordeaux)
Tipset til den som skal en tur til Tyskland er at denne koster ca 15 euro der og er da et knallkjøp
I filmen Mondovino kan man blant annet følge ham en dag på jobb, og jeg lover at man kan bli andpusten av mindre. Hans store kundekrets er også grunnlaget for mye av kritikken mot ham. det påståes fra mange hold at han bidrar til uniformitet, og at hans viner smaker likt om de er fra Mendoza eller St Emilion. Det skal sies at han gjerne bruker en oppskrift og at denne gjerne inneholder fat og frukt. det skal heves over enhver tvil at vinene hans er dårlige. snarere tvert om. sammeligningen kan kanskje finnes i musikkens verden og 80-talls produsentene Stock Aitiken Wateman som stod bak talløse hits som kanskje fremsto som litt vel polerte.
Rolland er også sikker i stilen, og det er det ikke noe galt med.
Han har et prosjekt i Argentina som kalles Clos de los Siete som er sammensatt av druer fra 7 vingårder på Mendoza høysletten. Han bruker franske druer med den adopterte Argentinske paradedruen Malbec i hovedrollen. Resultatet er etter min mening meget bra
Clos de los Siete 2006 By Michel Rolland
Mendoza, Argentina
kr 206 (2007 koster 216,50)
15% alk Naturkork
45% Malbec, 30% Merlot, Cabernet Sauvignon 15%, syrah 10% (2007 har en litt annen Cepage med ca 40% Malbec...)
Fargen er middels intens, rubinrød med stor kjerne og en (fortsatt) ungdommelig, lilla kant
Duften er massiv med plommer, violer, mørk sjokolade og krydder. fatpreget er ikke fremtredene.
I munnen kjnner man kraften i denne vinen. dette er ikke for de veike. tanninene er markante men ikke ubehagelige. frukten er deilig med mørke bær og den har en lang ettersmak som eksentueres av mørk, bitter sjokolade.
Her snakker vi om en vin som bør ha 3-5 år til i kjelleren(denne har allerede ligget et år i min) og som bør ha følge av mat. her snakker vi biff!:)
Dette er en gjensmaking av årgangen for mitt vedkommende og jeg vil si at utviklingen er positiv. den vannvittig høye alkoholen maskeres av flott frukt. Selv om prisen er litt høy er det en morsom vin å drikke, om ikke annet enn som et eksempel på hva franske druer kan prestere uten fransk lovgivning (rhône/Bordeaux)
Tipset til den som skal en tur til Tyskland er at denne koster ca 15 euro der og er da et knallkjøp
onsdag 14. oktober 2009
Tour de Vin
God nyhet til alle vin og sykkelentusiaster! Nest siste etappe av Tour de France 2010 vil foregå i Medoc. Nærmere bestemt 24.Juli, vil rytterene kjøre fra Bordeaux til Pauillac i en termpoetappe over 51km. Løypen som skal følges er langs Route des Chateaux hvilket innebærer en rekke toppslott igjennom tre av de topp fem kommunene i departementet.
Dette er selvfølgelig en etappe for Thor Hushovd, og høres ut som perfekt anledning til å få med seg Frankrikes beste vinslott og potensiell norsk idrettstriumf! Roadtrip, anyone?
se løypeprofil her
Dette er selvfølgelig en etappe for Thor Hushovd, og høres ut som perfekt anledning til å få med seg Frankrikes beste vinslott og potensiell norsk idrettstriumf! Roadtrip, anyone?
se løypeprofil her
tirsdag 6. oktober 2009
To nye og en klassiker
September har vært en særdeles slunken måned vinmessig. Det har vært forholdsvis langt mellom godbitene for mitt vedkommende, men de jeg fant var både artige og meget gode. Et par fra fokusslippet til vinmonopolet; "vin utenfor allfarvei" samt en klassiker i ny årgang.
Først tar vi turen til Hellas. På veien dit må man blotte ut alle minner om Retsina og heller se for seg de hvitkalkede husene på vulkanøya Santorini. Hellas har en av de lengste vinmakingstradisjonene i Europa, og mange hevder at Grekerene lærte opp Italienere og Franskmenn i kunsten igjennom sine kolonier i disse landene. På tross av lange tradisjoner, har man ikke helt klart å følge opp på kvalitetssiden. Hva som lages av høy kvalitet forsvinner i internmarkedet, mens mye av det som slipper ut av landet, stort sett gjør det fordi Grekerene ikke vil ha det selv.
På Santorini er jordsmonnet utrolig karrig, og alle som har vært der vil huske øya som nesten totalt sort av vulkansk stein. I tillegg er øya vindutsatt. Løsningen er at man dyrker vinen i groper(på utsatte steder, da dette er meget arbeidskrevende) og at man ikke binder opp vinplanten slik man vanligvis ville gjøre, men trimmer den i små busker; Gobelet, som kalles Vaso Greco på spansk.
Assyrtiko er hvitvinsdruen som muligens kan få Gresk vin tilbake på vinkartet. Den gir viner med en frisk Citruspreget smak. De er forholdsvis lette, men elegante når godt laget.
På Santorini får vinene et flott mineralsk preg som, etter min mening, tillegger vinen kompleksitet og gjør den gankse spennende.
Argyros Assyrtiko 2008
Santorini, Hellas
13%, Naturkork
kr 158,-
Fargen er blek strågul. Fin mineralitet mot flint. man kan si at vinen lukter litt brent. Fine florale toner. I munne har vinen et rent, friskt citruspreg mot sitron og lime. Bitterheten i finish minner om Kumquat. Syren er ganske høy og lengden er god. det eneste som trekker ned er en litt varm finish som tyder på at frukten ikke helt håndterer den høye alkoholen. Et viktig moment er dog at vinen serveres på rundt 10 grader.
Hellas er ikke lenger bare Gyros og Tsatsiki! :)
Videre på vår ferd skal vi til Valle d'Aosta. En liten vinregion helt Nord-Øst i Italia, ca midt i mellom Milano og Geneve, Nord for Torino og på omtrent samme breddegrad som Burgund. Det siste er ikke helt uvesentlig da jeg ved mitt første møte med en vin fra Valle d'Aosta, hvor jeg knapt kunne plassere det på et kart, bemerket at det smakte som en Pinot Noir på steroider. Litt flåsete, men druen Petit Rouge hevder slektskap med Pinot Noir.
Valle d'Aosta har liten eksport av vin, men har nå kommet her til lands i forbindelse med vinmonopolets fokusslipp. Slettes ikke dumt, synes jeg da følgende vin var en skikkelig value vin som jeg kommer til å komme tilbake til. Vinen kommer fra Kooperativet Cave de Onze Communes, og mesteparten av vinproduksjonen er styrt avKoop'er.
Torrette DOC 2007
Cave de Onze Communes
Valle d'Aosta, Italia
13%, Naturkork
kr 159,90
Petit Rouge 75%, Vien de Nus, Cornalin, Prematta;25%
Fargen er intens rubinrød med en ungdommelig rosa kant. middels stor kjerne. På Nesen gir vinen jordtoner og frukt mot kirsebær og bringebær. hint av lær.
Vinen har høy syre og er middels+ kraftig og har godt integrerte tanniner. Klare kryddertoner, modne moreller, tobakk og mørk, bitter sjokolade. Pinot på Steroider kan lett brukes her også, men vinen er godt laget og kanskje bedre om 2 år? ar du ikke tålmodighet til å vente, kan den fint brukes til mat som har litt fettinnhold; entrecote, and etc...
Verdt pengene!!
den annonserte klassikeren er New Zealands Benchmark Sauvignon Blanc; Cloudy Bay. Sauvignon Blanc er opprinnelig en Bordeaux drue som New Zealenderene har vært freidige nok til å gjøre sin egen med slik suksess at SB verden rundt nå prøver å ligne vinene herfra. Marlborough er området hvor mange av de beste vinene lages. Cloudy Bay har vært et flaggskip og er kanskje den vinen fra den Nye Verden som er representert på flest vinkart i restauranter med Michelin-stjerne. I forhold til kvalitet er denne vinen meget rimelig priset, og man bør absolutt unne seg en flaske i ny og ne. Vingården eies forøvrig av HMLV; Hennessy Möet Louis Vutton, verdens største produsent av luksusvarer.
Cloudy Bay Sauvinon Blanc 2008
Marlborough, New Zealand
13,5% alk, skrukork (stelvin)
kr 215,-
vinen er ungdommelig blek, strågul med grønnskjær. Duften er frisk med toner av stikkelsbær, blader(tomatblader) ananas og pasjonsfrukt. Fantastisk (jeg blir sittende å lukte, mer enn å nippe til vinen)
God munnfylde, frisk middels+ syre. meget god lengde. frukten er flott, mot Granny smith, lime og rosa grapefrukt. kompleks. vinen har god balanse. Meget godt laget vin som i min erfaring ikke har skuffet i noen årganger jeg har smakt. Elegant. kan fint lagres 5-10 år, men er absolutt drikkbar nå. Dette er en vin jeg ikke går glipp av, og prisen er fremdeles meget bra.
Bruk den på egenhånd eller til skalldyr med smaksrikt tilbehør eller fisk med litt fett
Først tar vi turen til Hellas. På veien dit må man blotte ut alle minner om Retsina og heller se for seg de hvitkalkede husene på vulkanøya Santorini. Hellas har en av de lengste vinmakingstradisjonene i Europa, og mange hevder at Grekerene lærte opp Italienere og Franskmenn i kunsten igjennom sine kolonier i disse landene. På tross av lange tradisjoner, har man ikke helt klart å følge opp på kvalitetssiden. Hva som lages av høy kvalitet forsvinner i internmarkedet, mens mye av det som slipper ut av landet, stort sett gjør det fordi Grekerene ikke vil ha det selv.
På Santorini er jordsmonnet utrolig karrig, og alle som har vært der vil huske øya som nesten totalt sort av vulkansk stein. I tillegg er øya vindutsatt. Løsningen er at man dyrker vinen i groper(på utsatte steder, da dette er meget arbeidskrevende) og at man ikke binder opp vinplanten slik man vanligvis ville gjøre, men trimmer den i små busker; Gobelet, som kalles Vaso Greco på spansk.
Assyrtiko er hvitvinsdruen som muligens kan få Gresk vin tilbake på vinkartet. Den gir viner med en frisk Citruspreget smak. De er forholdsvis lette, men elegante når godt laget.
På Santorini får vinene et flott mineralsk preg som, etter min mening, tillegger vinen kompleksitet og gjør den gankse spennende.
Argyros Assyrtiko 2008
Santorini, Hellas
13%, Naturkork
kr 158,-
Fargen er blek strågul. Fin mineralitet mot flint. man kan si at vinen lukter litt brent. Fine florale toner. I munne har vinen et rent, friskt citruspreg mot sitron og lime. Bitterheten i finish minner om Kumquat. Syren er ganske høy og lengden er god. det eneste som trekker ned er en litt varm finish som tyder på at frukten ikke helt håndterer den høye alkoholen. Et viktig moment er dog at vinen serveres på rundt 10 grader.
Hellas er ikke lenger bare Gyros og Tsatsiki! :)
Videre på vår ferd skal vi til Valle d'Aosta. En liten vinregion helt Nord-Øst i Italia, ca midt i mellom Milano og Geneve, Nord for Torino og på omtrent samme breddegrad som Burgund. Det siste er ikke helt uvesentlig da jeg ved mitt første møte med en vin fra Valle d'Aosta, hvor jeg knapt kunne plassere det på et kart, bemerket at det smakte som en Pinot Noir på steroider. Litt flåsete, men druen Petit Rouge hevder slektskap med Pinot Noir.
Valle d'Aosta har liten eksport av vin, men har nå kommet her til lands i forbindelse med vinmonopolets fokusslipp. Slettes ikke dumt, synes jeg da følgende vin var en skikkelig value vin som jeg kommer til å komme tilbake til. Vinen kommer fra Kooperativet Cave de Onze Communes, og mesteparten av vinproduksjonen er styrt avKoop'er.
Torrette DOC 2007
Cave de Onze Communes
Valle d'Aosta, Italia
13%, Naturkork
kr 159,90
Petit Rouge 75%, Vien de Nus, Cornalin, Prematta;25%
Fargen er intens rubinrød med en ungdommelig rosa kant. middels stor kjerne. På Nesen gir vinen jordtoner og frukt mot kirsebær og bringebær. hint av lær.
Vinen har høy syre og er middels+ kraftig og har godt integrerte tanniner. Klare kryddertoner, modne moreller, tobakk og mørk, bitter sjokolade. Pinot på Steroider kan lett brukes her også, men vinen er godt laget og kanskje bedre om 2 år? ar du ikke tålmodighet til å vente, kan den fint brukes til mat som har litt fettinnhold; entrecote, and etc...
Verdt pengene!!
den annonserte klassikeren er New Zealands Benchmark Sauvignon Blanc; Cloudy Bay. Sauvignon Blanc er opprinnelig en Bordeaux drue som New Zealenderene har vært freidige nok til å gjøre sin egen med slik suksess at SB verden rundt nå prøver å ligne vinene herfra. Marlborough er området hvor mange av de beste vinene lages. Cloudy Bay har vært et flaggskip og er kanskje den vinen fra den Nye Verden som er representert på flest vinkart i restauranter med Michelin-stjerne. I forhold til kvalitet er denne vinen meget rimelig priset, og man bør absolutt unne seg en flaske i ny og ne. Vingården eies forøvrig av HMLV; Hennessy Möet Louis Vutton, verdens største produsent av luksusvarer.
Cloudy Bay Sauvinon Blanc 2008
Marlborough, New Zealand
13,5% alk, skrukork (stelvin)
kr 215,-
vinen er ungdommelig blek, strågul med grønnskjær. Duften er frisk med toner av stikkelsbær, blader(tomatblader) ananas og pasjonsfrukt. Fantastisk (jeg blir sittende å lukte, mer enn å nippe til vinen)
God munnfylde, frisk middels+ syre. meget god lengde. frukten er flott, mot Granny smith, lime og rosa grapefrukt. kompleks. vinen har god balanse. Meget godt laget vin som i min erfaring ikke har skuffet i noen årganger jeg har smakt. Elegant. kan fint lagres 5-10 år, men er absolutt drikkbar nå. Dette er en vin jeg ikke går glipp av, og prisen er fremdeles meget bra.
Bruk den på egenhånd eller til skalldyr med smaksrikt tilbehør eller fisk med litt fett
søndag 13. september 2009
Spätburgunder- Tysk rødvin i storform
Spätburgunder er tyskernes navn for Pinot Noir. Druen gjør det ganske bra i Tyskland, og stadig flere produsenter klarer å få til denne lunefulle varianten. Siden prisene for Burgundere, som representerer Benchmark-kvaliteten for PN, stødig har beveget seg oppover i uoppnåeligheten, er det morsomt å se at god kvalitet kan kjøpes for en forholdsvis rimelig penge.
I Ahr, et av Tysklands minste vinområder(528Ha), er hovedfokus på rødvin. Ca 87,7% av produksjonen er rød. 75% av vinproduskjonen kontrolleres av fem kooperativer, og grunnen til at du kanskje ikke har hørt så mye om Ahr er at mesteparten av vinen konsumeres av det som må antas å være de muntre innbyggerene i Bad Neuenahr-Ahrweiler, områdets største by.
Geografisk er Ahr et av de nordligste vinområdene i tyskland.
Meyer-Näkel er en av områdets stjerner, kanskje til og med Stjernen. Werner Näkel har ledet familieforetaket siden 1983, og har siden 1987 hatt fast plass på topplisten til den tyske vinbibelen Gault Milleau . Weingut'en har eksistert siden 1870 og er en stødig produsent selv om produksjonen er beskjedene 6000 kasser i året.
Meyer-Näkel 2008er Spätburgunder
Ahr, Tyskland
13,5% Naturkork
kr 198,50
Denne vinen prøver slettes ikke å være Burgunder. Dette er en Spätburgunder som står for frukt og duft. Den er frisk og ungdommelig. Vinen har ligget i 6mnd på store eikefat og fått 6 mnd i flaske.
Fargen er blek, selv til PN å være. På Nesen gir den jordtoner/mineraler og jordbær med hint av sjokolade. Det kan oppfattes litt ripsaktige aromaer også. kompleks.
I munnen demonstrerer den stor frukt og balanserer flott den høye alkoholen. Pene druetanniner er godt integrerte. middels syre. Vinen har en krydret finish jeg finner tiltalende. Meget godt laget vin som kan drikkes nå-3år.
Jeg falt veldig for denne vinen, som allerede er meget drikkbar. Denne kvaliteten må man adskillig høyere opp på prisstigen for å få i Burgund. Anbefales!!!
I Ahr, et av Tysklands minste vinområder(528Ha), er hovedfokus på rødvin. Ca 87,7% av produksjonen er rød. 75% av vinproduskjonen kontrolleres av fem kooperativer, og grunnen til at du kanskje ikke har hørt så mye om Ahr er at mesteparten av vinen konsumeres av det som må antas å være de muntre innbyggerene i Bad Neuenahr-Ahrweiler, områdets største by.
Geografisk er Ahr et av de nordligste vinområdene i tyskland.
Meyer-Näkel er en av områdets stjerner, kanskje til og med Stjernen. Werner Näkel har ledet familieforetaket siden 1983, og har siden 1987 hatt fast plass på topplisten til den tyske vinbibelen Gault Milleau . Weingut'en har eksistert siden 1870 og er en stødig produsent selv om produksjonen er beskjedene 6000 kasser i året.
Meyer-Näkel 2008er Spätburgunder
Ahr, Tyskland
13,5% Naturkork
kr 198,50
Denne vinen prøver slettes ikke å være Burgunder. Dette er en Spätburgunder som står for frukt og duft. Den er frisk og ungdommelig. Vinen har ligget i 6mnd på store eikefat og fått 6 mnd i flaske.
Fargen er blek, selv til PN å være. På Nesen gir den jordtoner/mineraler og jordbær med hint av sjokolade. Det kan oppfattes litt ripsaktige aromaer også. kompleks.
I munnen demonstrerer den stor frukt og balanserer flott den høye alkoholen. Pene druetanniner er godt integrerte. middels syre. Vinen har en krydret finish jeg finner tiltalende. Meget godt laget vin som kan drikkes nå-3år.
Jeg falt veldig for denne vinen, som allerede er meget drikkbar. Denne kvaliteten må man adskillig høyere opp på prisstigen for å få i Burgund. Anbefales!!!
onsdag 2. september 2009
En Primeur- på visitt i Norge
En Primeur er en årlig hendelse i vinverdenen som omhandler Bordeaux og den nyeste høsten. Den finner sted hvert år i april, og følges med spenning av kritikere, innkjøpere og samlere som en indikasjon på årgangsvurdering og prissetting. Jeg har skrevet om årets En Primeur her.
Mandag var det duket for en liten smakebit av det berømte sirkuset i kongerikets nye operahus. Nærmere 30 produsenter presenterte sin 2008 årgang, samt endel eldre årganger. De store kanonene hadde ikke funnet veien nordover, men det var plenty med gode navn allikevel. Ch.Angelus, Ch. Clerc Milon, Domaine de Chevalier, Ch. Smith Haut-Lafite, Ch. Pontet Canet for å nevne noen.
Når det gjelder årgangen 2008 var interessen mildt sagt lunken etter to overprisede årganger (06, 07). Chateau Angelus gikk i bresjen og var først ute med å senke prisene sine (ca 40% fra 07) og andre fulgte etter om enn motvillig. En samlet vinpresse erklærte så årgangen for langt bedre enn de to foregående. Kombinert med lavere priser var Bordeaux endelig på rett vei? Tja... inn kommer Robert Parker med en uttalelse om at 2008 var en Vintage of the century (forøvrig 3. gang siden 2000) og opp føk prisene igjen. Dermed er det vel butikk som vanlig for slottene?
Uansett var det et morsomt knippe viner vi fikk smake i operaen. 08'erne viste jevnt over flott frukt, med østbredden som de mest stoffrike. Pauillac og Margeaux stod frem som de beste områdene på Vestbredden.
Overraskelsen kom i form av at mine to favoritter etter smakingen faktisk var hvite, og slettes ikke fra Sauternes.
Chateau Smith-Haut-Lafitte Blanc 2007 på 90% Sauvignon Blanc 5%Sauvignon Gris 5% Semillion er en påkostet vin med 12 måneder på fransk eik fra slottets egen bøkker. Lagret på bunnfall (sur lie). Kompleks vin med nese på stikkelsbær og lime. Utrolig frisk men samtidig med pondus og kraft. Vinen hadde god balanse nå, samt flott lengde. Den bør nok legges vekk i en 5-6 år.
Domaine de Chevalier Blanc 2008 på 80% Sauvignon Blanc og 20% Semillion. Lages kun i 50 fat( ca 16000 fl) på meget lave avlinger. "Eet ees our Jewel" proklamerte slottets representant på smakingen, og det er det vanskelig å krangle på. Intens stikkelsbær/nesle på nesen. Er fyldig og har en fantastisk bra syre. gir assosiasjoner til epler med litt hint av honning. Meget kompleks vin som definitivt vinner 1. prisen hos meg.
Begge vinene kommer fra apellasjonen Pessac Leognan og ligger høyt oppe på prisskalaen. Ch. Smith-Haut-Lafitte er for tiden ikke å få tak i her på berget, mens Domaine de Chevalier ligger inne med en pris på 726,30 (2006)
Blant de røde vinene pekte Chateau Angèlus seg ut som den beste tett fulgt av Chateau Pontet Canet og Chateau Les Carmes Haut Brion. Første og siste er dominert av Merlot, med ca 50% mens Cabernet Franc utgjør Henholdsvis 47% og 40%. For Pontet Canet er Cepagen 60% Cabernet Sauvignon 33% Merlot 7% Cabernet Franc.
Mine favoritter blant 2008:
Chateau Angèlus **
Chateau Les Carmes Haut Brion *(*)
Chateau Pontet Canet *(*)
Domaine de Chevalier *(*)
Chateau Leoville Poyferre *
Chateau Cantermerle *
Chateau Clemènce *
Chateau d'Aghuile (*)
Blant de "eldre" årgangene var mine favoritter
Chateau Clerc Milon 2001, Pauillac. *(*)
Klassisk Pauillac nese med blyantspiss og Cassis. Tørre, gode tanniner. Flott struktur. Glimrende frukt og lengde. I Norge er kun 2005 og 2006 tilgjengelig til 705,- og 480,- respektive. Kjøp '05!!
Chateau Pontet Canet 2001, Pauillac * kr 510,-
Også en klassisk Pauillac. Litt søtlig frukt på nesen. Dette er en kraftpakke av en vin. spicy fininsh. god balanse, tanninene er pene og runde.
Chateau Leoville Poyferre 2007, Saint Julien *
Mye solbær, med flott floralt bakteppe mot violer på nesen. Søtlig frukt i inngang med lakris og kryddertoner. bra balanse og lang ettersmak. mye power her også. 2001 tilgjengelig på polet til 720,-
Chateau Branaire-Ducru 2004, Saint Julien *
Domineres av florale aromaer. Søtlig frukt i flott balanse. god lengde. ikke så kraftig som Leoville. litt mer elegant stil.
Chateau Chasse-Spleen 2007, Moulis en Medoc *
Ligger utenfor de fem store Medoc kommunene og er ikke med i 1855-klassifiseringen, men vurderes ofte som den eiendommen som ville vært nærmest ved en eventuell re-klassifisering.
Bløte lakris og Solbærtoner. flott frukt. pene tanniner. vinen har lang vei å gå og bør få ligge i 5-8 år til. 2004 årgangen fås på polet til 345,20. slettes ikke noen upris.
Konklusjonen på 2008'erne er lovende. spesielt synes jeg vinene med god andel av Merlot hadde mye å fare med. Vinene var jevnt over gode i forhold til 07 og 06 hvor kvaliteten var variabel. Prisene kommer, om spådommene holder seg, også til å presse ned prisene på de to foregående, langt dårligere årgangene da disse vil være vanskelige å selge i konkurranse med en bedre årgang både på pris og kvalitet. Det betyr at man kan gjøre gode kjøp i 06 og 07 om man har gjort leksen sin. Foreløpig gjør det ikke noe å vente på 08
Mandag var det duket for en liten smakebit av det berømte sirkuset i kongerikets nye operahus. Nærmere 30 produsenter presenterte sin 2008 årgang, samt endel eldre årganger. De store kanonene hadde ikke funnet veien nordover, men det var plenty med gode navn allikevel. Ch.Angelus, Ch. Clerc Milon, Domaine de Chevalier, Ch. Smith Haut-Lafite, Ch. Pontet Canet for å nevne noen.
Når det gjelder årgangen 2008 var interessen mildt sagt lunken etter to overprisede årganger (06, 07). Chateau Angelus gikk i bresjen og var først ute med å senke prisene sine (ca 40% fra 07) og andre fulgte etter om enn motvillig. En samlet vinpresse erklærte så årgangen for langt bedre enn de to foregående. Kombinert med lavere priser var Bordeaux endelig på rett vei? Tja... inn kommer Robert Parker med en uttalelse om at 2008 var en Vintage of the century (forøvrig 3. gang siden 2000) og opp føk prisene igjen. Dermed er det vel butikk som vanlig for slottene?
Uansett var det et morsomt knippe viner vi fikk smake i operaen. 08'erne viste jevnt over flott frukt, med østbredden som de mest stoffrike. Pauillac og Margeaux stod frem som de beste områdene på Vestbredden.
Overraskelsen kom i form av at mine to favoritter etter smakingen faktisk var hvite, og slettes ikke fra Sauternes.
Chateau Smith-Haut-Lafitte Blanc 2007 på 90% Sauvignon Blanc 5%Sauvignon Gris 5% Semillion er en påkostet vin med 12 måneder på fransk eik fra slottets egen bøkker. Lagret på bunnfall (sur lie). Kompleks vin med nese på stikkelsbær og lime. Utrolig frisk men samtidig med pondus og kraft. Vinen hadde god balanse nå, samt flott lengde. Den bør nok legges vekk i en 5-6 år.
Domaine de Chevalier Blanc 2008 på 80% Sauvignon Blanc og 20% Semillion. Lages kun i 50 fat( ca 16000 fl) på meget lave avlinger. "Eet ees our Jewel" proklamerte slottets representant på smakingen, og det er det vanskelig å krangle på. Intens stikkelsbær/nesle på nesen. Er fyldig og har en fantastisk bra syre. gir assosiasjoner til epler med litt hint av honning. Meget kompleks vin som definitivt vinner 1. prisen hos meg.
Begge vinene kommer fra apellasjonen Pessac Leognan og ligger høyt oppe på prisskalaen. Ch. Smith-Haut-Lafitte er for tiden ikke å få tak i her på berget, mens Domaine de Chevalier ligger inne med en pris på 726,30 (2006)
Blant de røde vinene pekte Chateau Angèlus seg ut som den beste tett fulgt av Chateau Pontet Canet og Chateau Les Carmes Haut Brion. Første og siste er dominert av Merlot, med ca 50% mens Cabernet Franc utgjør Henholdsvis 47% og 40%. For Pontet Canet er Cepagen 60% Cabernet Sauvignon 33% Merlot 7% Cabernet Franc.
Mine favoritter blant 2008:
Chateau Angèlus **
Chateau Les Carmes Haut Brion *(*)
Chateau Pontet Canet *(*)
Domaine de Chevalier *(*)
Chateau Leoville Poyferre *
Chateau Cantermerle *
Chateau Clemènce *
Chateau d'Aghuile (*)
Blant de "eldre" årgangene var mine favoritter
Chateau Clerc Milon 2001, Pauillac. *(*)
Klassisk Pauillac nese med blyantspiss og Cassis. Tørre, gode tanniner. Flott struktur. Glimrende frukt og lengde. I Norge er kun 2005 og 2006 tilgjengelig til 705,- og 480,- respektive. Kjøp '05!!
Chateau Pontet Canet 2001, Pauillac * kr 510,-
Også en klassisk Pauillac. Litt søtlig frukt på nesen. Dette er en kraftpakke av en vin. spicy fininsh. god balanse, tanninene er pene og runde.
Chateau Leoville Poyferre 2007, Saint Julien *
Mye solbær, med flott floralt bakteppe mot violer på nesen. Søtlig frukt i inngang med lakris og kryddertoner. bra balanse og lang ettersmak. mye power her også. 2001 tilgjengelig på polet til 720,-
Chateau Branaire-Ducru 2004, Saint Julien *
Domineres av florale aromaer. Søtlig frukt i flott balanse. god lengde. ikke så kraftig som Leoville. litt mer elegant stil.
Chateau Chasse-Spleen 2007, Moulis en Medoc *
Ligger utenfor de fem store Medoc kommunene og er ikke med i 1855-klassifiseringen, men vurderes ofte som den eiendommen som ville vært nærmest ved en eventuell re-klassifisering.
Bløte lakris og Solbærtoner. flott frukt. pene tanniner. vinen har lang vei å gå og bør få ligge i 5-8 år til. 2004 årgangen fås på polet til 345,20. slettes ikke noen upris.
Konklusjonen på 2008'erne er lovende. spesielt synes jeg vinene med god andel av Merlot hadde mye å fare med. Vinene var jevnt over gode i forhold til 07 og 06 hvor kvaliteten var variabel. Prisene kommer, om spådommene holder seg, også til å presse ned prisene på de to foregående, langt dårligere årgangene da disse vil være vanskelige å selge i konkurranse med en bedre årgang både på pris og kvalitet. Det betyr at man kan gjøre gode kjøp i 06 og 07 om man har gjort leksen sin. Foreløpig gjør det ikke noe å vente på 08
mandag 24. august 2009
Alternativ hvit. 3. og (foreløpig) siste del
August har vært en usannsynlig treg måned for vinskriverier, men forhåpentligvis er det bedre tider i vente. Jeg har skrevet litt om alternativer til de vanlige bandittene innen hvite viner, da mangfoldet er for stort og spennende til å bare drikke Chablis (men man bør absolutt ha noen gode flasker av denne varianten på samvittigheten i løpet av en sommer).
Denne gangen har jeg med en Italiensk og en Spansk variant.
Først til Italia. DOCG Roero Arneis ligger i Piemonte i nord vest Italia, nord for byen Alba. I det samme område, dog syd for Alba finner man Barolo og Barbaresco i øst. Altså et ikke helt ubetydelig vinområde. Druesorten heter Arneis og ble originalt plantet for å myke opp Nebbiolodruen i Barolo(men slikt er ikke lov lenger). Etter at man begynte å konsentrere seg om hvite viner, som betød bedre beplantninger i jordsmonn som passer druen(kalkholdig), har man klart å få frem en vin som har fin syrestruktur med klassiske trekk som mandler, fersken og urter.
Anterisio 2008 Roero Arneis
Cascina Chicco
Piemonte, Italia
kr 129,90
13% alk Naturkork
Jeg må gjerne si at vinen overrasket meg. Når viner kommer i så stygge flasker som denne, skygger jeg gjerne unna, men man må jo ofre litt om man skal smake vin. Om ikke annet er det en påminnelse om at det er innsiden som teller.
Nåvel. Vinen er blek, gulgrønn og ungdommelig. duften er ganske intens av mandel, aprikos, citrus og kamomille.
Middels fyldig i munnen med ditto syre. God lengde og flott balanse. smaken går mot citrusfrukter med gule, modne epler som et bakteppe. krydret finish.
Denne vinen skal drikkes nå. gjerne med litt skinke til. Anbefales
Fra Spania har jeg plukket med meg en hvitvin fra området Ribeiro som ligger på den nordlige grensen til Portugal. Her ligger også det mer kjente Rias Baixas, mens Ribeiro hittil har nøyd seg med å selge viner på hjemmemarkedet. Vinene det er snakk om er gjerne på druen Treixadura, som over grensen er kjent som Trajadura, mest kjent for sin rolle i blend av Vinho Verde. Alene gir den lette, friske citruspregede viner. Med over 85% Treixadura i blenden kan druen stå på etiketten. 15% hjelpedruer av samme type som man finner i f.eks Vinho Verde
Viña Farnadas Treixadura 2007
Ribeiro, Spania
85% Treixadura, 8% Godello, 3% Albariño, 3% Torrontes, 1% Louirera
kr 130,-
12,5% alk. Naturkork
Blek, lys gulfarge med litt grønnskjær
Duften er subtil med sitron, våt stein og skifer.
smaken er frisk med syrlige bær som stikkelsbær og limepreget finish. balansen er ok selv om vinen virker litt kort. Varm i avslutningen.
Denne vinen er en knall terrassevin, men skal ikke serveres kjøleskapskald! (det er det forsåvidt svært få viner som skal) 10 grader er fint for denne.
Morsom vin.
Denne gangen har jeg med en Italiensk og en Spansk variant.
Først til Italia. DOCG Roero Arneis ligger i Piemonte i nord vest Italia, nord for byen Alba. I det samme område, dog syd for Alba finner man Barolo og Barbaresco i øst. Altså et ikke helt ubetydelig vinområde. Druesorten heter Arneis og ble originalt plantet for å myke opp Nebbiolodruen i Barolo(men slikt er ikke lov lenger). Etter at man begynte å konsentrere seg om hvite viner, som betød bedre beplantninger i jordsmonn som passer druen(kalkholdig), har man klart å få frem en vin som har fin syrestruktur med klassiske trekk som mandler, fersken og urter.
Anterisio 2008 Roero Arneis
Cascina Chicco
Piemonte, Italia
kr 129,90
13% alk Naturkork
Jeg må gjerne si at vinen overrasket meg. Når viner kommer i så stygge flasker som denne, skygger jeg gjerne unna, men man må jo ofre litt om man skal smake vin. Om ikke annet er det en påminnelse om at det er innsiden som teller.
Nåvel. Vinen er blek, gulgrønn og ungdommelig. duften er ganske intens av mandel, aprikos, citrus og kamomille.
Middels fyldig i munnen med ditto syre. God lengde og flott balanse. smaken går mot citrusfrukter med gule, modne epler som et bakteppe. krydret finish.
Denne vinen skal drikkes nå. gjerne med litt skinke til. Anbefales
Fra Spania har jeg plukket med meg en hvitvin fra området Ribeiro som ligger på den nordlige grensen til Portugal. Her ligger også det mer kjente Rias Baixas, mens Ribeiro hittil har nøyd seg med å selge viner på hjemmemarkedet. Vinene det er snakk om er gjerne på druen Treixadura, som over grensen er kjent som Trajadura, mest kjent for sin rolle i blend av Vinho Verde. Alene gir den lette, friske citruspregede viner. Med over 85% Treixadura i blenden kan druen stå på etiketten. 15% hjelpedruer av samme type som man finner i f.eks Vinho Verde
Viña Farnadas Treixadura 2007
Ribeiro, Spania
85% Treixadura, 8% Godello, 3% Albariño, 3% Torrontes, 1% Louirera
kr 130,-
12,5% alk. Naturkork
Blek, lys gulfarge med litt grønnskjær
Duften er subtil med sitron, våt stein og skifer.
smaken er frisk med syrlige bær som stikkelsbær og limepreget finish. balansen er ok selv om vinen virker litt kort. Varm i avslutningen.
Denne vinen er en knall terrassevin, men skal ikke serveres kjøleskapskald! (det er det forsåvidt svært få viner som skal) 10 grader er fint for denne.
Morsom vin.
mandag 3. august 2009
Alternativ hvit, del 2
Loire-dalen er lang og utgjør et av Frankrikes mest varierende vinlandskap. Med landets lengste elv på drøye 1100 km buktende igjennom det som kalles les Jardins du France, Frankrikes hager, finnes et mylder av stilarter som alle blir stilt i skyggen av områdets kjendiser; Sancerre og Poilly Fumè. Disse to kommunene, som ligger for seg selv i dalens østre ekstremitet stjeler rampelyset, uten tvil, men ligger også ganske mange hakk høyere i pris enn hva man krever lenger vest.
Druevariasjonen er også langt mer sammensatt mot Atlanteren. Ser man bort i fra Sauvignon Blanc-kommunene nevnt over, er de to mest plantede hvite Melon du Bourgogne som utgjør hvitvinen Muscadet (druen kalles gjerne også Muscadet) i Pays Nantais, lengst ut mot kysten, mens Chenin Blanc dyrkes i resten.
Dette alternativet til mainstream hvitvin er på Chenin Blanc i Apellasjonen Anjou som ligger midt i Loire-dalen. Produsenten, Germain-saincrit er et familieforetak i 5. generasjon som proklamerer at de bedriver sustainable management. Det betyr i praksis at de gjerne vil fremstå som økologiske, og på grensen til biodynamisk, men lar døren stå åpen for bruk av kjemikalier om det skulle være behov(klassisk wimp-out). Greit nok
På hjemmesiden til viner fra Loire-Dalen reklameres det med at disse er Friske, elegante og rimelige viner uten arroganse (ligger jo ikke så langt fra Bordeaux, så man kan jo lure på hvem de sikter til...). Når det gjelder arrogansen, vet jeg ikke, men forsåvidt stemmer resten bra.
JBG Chenin Blanc 2007 "Vin Rare - Prestige de France"
Germain-Saincrit, Anjou, Loire
kr 125,-
12,5% Naturkork
Vinen er ungdommelig gulgrønn i fargen og dufter, om ikke intenst, av grønne epler, gress og aprikoser. Den har en flott friskhet i munnen som kan sammenlignes med å bite i et saftig Granny Smith eple. Den har også litt citrus og touch av honning. vinen er ganske fet i anslaget og må regnes som over middels fyldig. Balansen i vinen er god, men litt kort.
Alt i alt er kvalitet/pris ratioen glimrende. Kan fint brukes til grillet fisk. går også bra til retter som er litt spicy.
løp og kjøp!
Druevariasjonen er også langt mer sammensatt mot Atlanteren. Ser man bort i fra Sauvignon Blanc-kommunene nevnt over, er de to mest plantede hvite Melon du Bourgogne som utgjør hvitvinen Muscadet (druen kalles gjerne også Muscadet) i Pays Nantais, lengst ut mot kysten, mens Chenin Blanc dyrkes i resten.
Dette alternativet til mainstream hvitvin er på Chenin Blanc i Apellasjonen Anjou som ligger midt i Loire-dalen. Produsenten, Germain-saincrit er et familieforetak i 5. generasjon som proklamerer at de bedriver sustainable management. Det betyr i praksis at de gjerne vil fremstå som økologiske, og på grensen til biodynamisk, men lar døren stå åpen for bruk av kjemikalier om det skulle være behov(klassisk wimp-out). Greit nok
På hjemmesiden til viner fra Loire-Dalen reklameres det med at disse er Friske, elegante og rimelige viner uten arroganse (ligger jo ikke så langt fra Bordeaux, så man kan jo lure på hvem de sikter til...). Når det gjelder arrogansen, vet jeg ikke, men forsåvidt stemmer resten bra.
JBG Chenin Blanc 2007 "Vin Rare - Prestige de France"
Germain-Saincrit, Anjou, Loire
kr 125,-
12,5% Naturkork
Vinen er ungdommelig gulgrønn i fargen og dufter, om ikke intenst, av grønne epler, gress og aprikoser. Den har en flott friskhet i munnen som kan sammenlignes med å bite i et saftig Granny Smith eple. Den har også litt citrus og touch av honning. vinen er ganske fet i anslaget og må regnes som over middels fyldig. Balansen i vinen er god, men litt kort.
Alt i alt er kvalitet/pris ratioen glimrende. Kan fint brukes til grillet fisk. går også bra til retter som er litt spicy.
løp og kjøp!
søndag 26. juli 2009
Alternativ hvit
Hvit sommervin i Norge er basert på Chardonnay eller Sauvignon blanc. Det er ikke uten grunn, da disse ofte, når de kommer i versjoner fra Chablis eller Sancerre, passer utmerket til fisk og skalldyr fra den norske skjærgården. Faktisk er det gjerne slik at vi går på autopilot når vi er på Vinmonopolet for å plukke med oss en flaske. Vi vet det funker.
Jeg har ofte gode opplevelser med litt andre druetyper og vinstiler fra andre, gode områder. Det er jo gøy å oppleve noe nytt, og i et par artikler fremover skal jeg dra fram noen viner som ikke er på mainstream druer.
Første vin ut er fra Côtes du Rhône, syd i Frankrike. Appellasjonen produserer gode hverdagsviner, røde og hvite. Her er Grenache Blanc dominerende med innslag av Clairette og Bourboulenc. Forsåvidt er disse ikke ukjente da de inngår i de 13 drueslag som er tillatt Chateau-Neuf-du-Pape.
Moulin de Meyran 2008
Côtes du Rhône
kr 100,-
12% alk, skrukork
Behagelig, middels intens aroma av fersken, hvite blomster og neglelakkfjerner (ja, jeg vet...men det er ikke negativt)
I munnen virker vinen litt fet og kremete med innslag av honningmelon og tutti frutti. Herlig grapefruktbitter finish. Syren er på et middelsnivå og vinen har en ok lengde.
Denne vinen kan fint brukes til skalldyr som kreps og hummer. God til prisen, men ville ikke betalt særlig mer for den heller. Uansett et godt alternativ til de sedvanlige (og ofte overprisede) hvite sommervinene
Jeg har ofte gode opplevelser med litt andre druetyper og vinstiler fra andre, gode områder. Det er jo gøy å oppleve noe nytt, og i et par artikler fremover skal jeg dra fram noen viner som ikke er på mainstream druer.
Første vin ut er fra Côtes du Rhône, syd i Frankrike. Appellasjonen produserer gode hverdagsviner, røde og hvite. Her er Grenache Blanc dominerende med innslag av Clairette og Bourboulenc. Forsåvidt er disse ikke ukjente da de inngår i de 13 drueslag som er tillatt Chateau-Neuf-du-Pape.
Moulin de Meyran 2008
Côtes du Rhône
kr 100,-
12% alk, skrukork
Behagelig, middels intens aroma av fersken, hvite blomster og neglelakkfjerner (ja, jeg vet...men det er ikke negativt)
I munnen virker vinen litt fet og kremete med innslag av honningmelon og tutti frutti. Herlig grapefruktbitter finish. Syren er på et middelsnivå og vinen har en ok lengde.
Denne vinen kan fint brukes til skalldyr som kreps og hummer. God til prisen, men ville ikke betalt særlig mer for den heller. Uansett et godt alternativ til de sedvanlige (og ofte overprisede) hvite sommervinene
mandag 13. juli 2009
Talentfull Syrah
Domaine Yann Chave er et navn å bite seg merke i. Yann beskrives av John Livingstone-Learmonth, forfatter av diverse oppslagsverk om Rhônedalen, som en av de mest talentfulle vinmakere i Rhône på de siste dusin år. Slettes ingen upassende karakteristikk.
Personlig kom jeg over vinene hans i en liten sjappe i Avignon, hvor innehaveren entusiastisk fortalte meg om domenet og at nå var rette tid å kjøpe, for disse ville stige betraktlig i pris i løpet av få år. hvilket de også har gjort, men ikke i astronomiske vinkler- det er fortsatt god pris i forhold til kvalitet.
Domenet handler stort sett om Crozes-Hermitage, mens en liten del Hermitage også produseres. Det er en Økologisk tilnærming i produksjon. en femtedel av vinen ligger på store eikefat (demi muds) mens resten ligger på ståltank. Vinene er karakteristisk Peppertonede og har kjølig, fint konsentrert frukt. De årgangene jeg har smakt har bitter, mørk sjokolade i finish hvilket tiltaler meg.
Yann Chave Crozes-Hermitage 2007
kr 173, 90
100% Syrah
13% Alk., syntetisk kork
Vinen er mindre fargesterk enn 2005. Skogsbunn aromaer og gasbind på duft, med frukt som minner om blåbær. Pepper.
I munnen har den ikke samme punch som 2005, men er middels+ fyldig og har flott, kjølig frukt i bra konsentrasjon. Tanninene er runde og godt integrert og vinen har fin syre.
Lang ettersmak.
Anbefales å drikke nå-2år(maks) og gjerne med lam, entrecôte. fin til grillen
Personlig kom jeg over vinene hans i en liten sjappe i Avignon, hvor innehaveren entusiastisk fortalte meg om domenet og at nå var rette tid å kjøpe, for disse ville stige betraktlig i pris i løpet av få år. hvilket de også har gjort, men ikke i astronomiske vinkler- det er fortsatt god pris i forhold til kvalitet.
Domenet handler stort sett om Crozes-Hermitage, mens en liten del Hermitage også produseres. Det er en Økologisk tilnærming i produksjon. en femtedel av vinen ligger på store eikefat (demi muds) mens resten ligger på ståltank. Vinene er karakteristisk Peppertonede og har kjølig, fint konsentrert frukt. De årgangene jeg har smakt har bitter, mørk sjokolade i finish hvilket tiltaler meg.
Yann Chave Crozes-Hermitage 2007
kr 173, 90
100% Syrah
13% Alk., syntetisk kork
Vinen er mindre fargesterk enn 2005. Skogsbunn aromaer og gasbind på duft, med frukt som minner om blåbær. Pepper.
I munnen har den ikke samme punch som 2005, men er middels+ fyldig og har flott, kjølig frukt i bra konsentrasjon. Tanninene er runde og godt integrert og vinen har fin syre.
Lang ettersmak.
Anbefales å drikke nå-2år(maks) og gjerne med lam, entrecôte. fin til grillen
fredag 3. juli 2009
vinmonopolet får konkurranse, del 2
Siden Nettvin.no ,som skulle være førstemann ut til å utfordre det Kongelige Norske Vinmonopols herredømme over den norske konsument, fikk muligheten til å åpne sin side 1.juli, har håpefulle møtt beskjeden om tekniske problemer. Vinmonopolet slipper altså å stenge dørene ennå. Les om det her
Man kan registrere seg på en e-mail adresse og få tilbud på mail, men jeg tipper at det ikke akkurat var dette man forestilte seg. Det forsikres om at man jobber hardt med å løse problemet, så da gjenstår det bare å se. Skal ha en liten test på siden når den blir tilgjengelig. Forøvrig vil jeg anbefale sidene www.bbr.com som et glimrende sted å lete etter morsomme og sjeldene viner i mange årganger
Man kan registrere seg på en e-mail adresse og få tilbud på mail, men jeg tipper at det ikke akkurat var dette man forestilte seg. Det forsikres om at man jobber hardt med å løse problemet, så da gjenstår det bare å se. Skal ha en liten test på siden når den blir tilgjengelig. Forøvrig vil jeg anbefale sidene www.bbr.com som et glimrende sted å lete etter morsomme og sjeldene viner i mange årganger
mandag 29. juni 2009
Bilder fra Isole e Olena
Siden jeg ikke kan påberope meg å være noe teknisk geni kommer bildene litt hulter til bulter. Les også smaksnotater og om besøket i egen blogg. Fotograf og sjåfør er Frode Berby, som spyttet ut akkurat nok til at vi kom oss rundt i Toscana:) Takk Frode!
Slik ser det ut når man kjører feil. Riktig kommune, men feil del. Pokkers GPS!;)
Utsikt fra Isole mot Olene. Eiendommen er på ca 300 hektar hvorav ca 50 er beplantet med vindruer. Større areal for druer planlegges dog
Isole e Olenas fatkjeller med blanding av barriques av Amerikansk og fransk eik
Bra start på smakingen. Fra høyre: Chianti Classico'06, Chianti Classico '07 rett fra tapperiet og Super-Toskaneren Cepparello '06
Dyp konsentrasjon!
I Fatkjelleren. Kjelleren er forholdsvis ny (fra 2002) og helt i enden kan man se at det er laget et "vindu" til grunnfjellet slik at fukt slippes naturlig inn.
Caratelli av ulik alder med Vin Santo.
Lagringsloft for Vin Santo hvor varmen er høy om sommeren og kjølig om vinteren slik at man får en langsom fermentereing og hvor malolaktisk gjæring igangsettes ettersom temperaturen/årstiden varieres.
I gangen inn til hovedfatkjeller lagres lange rekker med Chardonnay. Selges ut omtrent før den er tatt opp av fatene.
Turkamerat, sjåfør og fotograf (på alle bilder unntatt dette) Frode Berby
For turen passasjer og smaker uten behov for å spytte!
Som sagt kommer bildene i litt tilfeldig rekkefølge, men dette er altså innkjørselen til Isole e Olene. Her er ingen Skilt "er man interessert nok, finner man oss" sier Paolo De Marchi, Eier og vinmaker(riktignok har man bestilt et lite skilt som vi fikk se, men de ventet på en kar som skulle henge det opp.... Italienere....!)
Slik ser det ut når man kjører feil. Riktig kommune, men feil del. Pokkers GPS!;)
Utsikt fra Isole mot Olene. Eiendommen er på ca 300 hektar hvorav ca 50 er beplantet med vindruer. Større areal for druer planlegges dog
Isole e Olenas fatkjeller med blanding av barriques av Amerikansk og fransk eik
Bra start på smakingen. Fra høyre: Chianti Classico'06, Chianti Classico '07 rett fra tapperiet og Super-Toskaneren Cepparello '06
Dyp konsentrasjon!
I Fatkjelleren. Kjelleren er forholdsvis ny (fra 2002) og helt i enden kan man se at det er laget et "vindu" til grunnfjellet slik at fukt slippes naturlig inn.
Caratelli av ulik alder med Vin Santo.
Lagringsloft for Vin Santo hvor varmen er høy om sommeren og kjølig om vinteren slik at man får en langsom fermentereing og hvor malolaktisk gjæring igangsettes ettersom temperaturen/årstiden varieres.
I gangen inn til hovedfatkjeller lagres lange rekker med Chardonnay. Selges ut omtrent før den er tatt opp av fatene.
Turkamerat, sjåfør og fotograf (på alle bilder unntatt dette) Frode Berby
For turen passasjer og smaker uten behov for å spytte!
Som sagt kommer bildene i litt tilfeldig rekkefølge, men dette er altså innkjørselen til Isole e Olene. Her er ingen Skilt "er man interessert nok, finner man oss" sier Paolo De Marchi, Eier og vinmaker(riktignok har man bestilt et lite skilt som vi fikk se, men de ventet på en kar som skulle henge det opp.... Italienere....!)søndag 28. juni 2009
Toscana
Isole e Olena ligger i Toscana, nærmere bestemt i området som heter Chianti Classico. Som nesten alle gode vinprodusenter ligger gården i omgivelser som er utrolig idylliske i et bølgende landskap av vinranker og sypresser knyttet sammen av små, svingete grusveier. Skilt er det sparsommelig med. "Vi ønsker ikke å avertere at vi er her" sier Paolo di Marchi, eier og vinmaker. "de som er interessert nok, finner oss"
Sant nok, vi fant frem, og jeg skjønner poenget hans. Eiendommen produserer noen av omegnens beste viner og høster lovord fra såvel Amerikanske som Europeiske kritikere. Tar man i betraktning den turiststrømmen som ellers preger Toscana, er det nesten utrolig å være de eneste som svinger inn på den lange allèen kranset med vinranker som fører opp til vineriet. En gammel gårdsbygning supplert med nybygg i samme stil, Vineriet har blitt betraktlig modernisert, selv om man ikke kan se det fra utsiden.
Giacomo, vinmaker hos Isole e Olene tar oss med ned i kjelleren og behagelige 15 grader. Tydelig stolt av arbeidsplassen sin forklarer han at alt, som i alle nyere vinerier, blir gjort ved gravitasjon. Det vil si at man kjører inn druene på toppen, tipper dem inn, og ferdig flaske kommer ut i bunn. De fermenterer i stål på sine basisviner, mens toppvinen Cepparello, samt Cabernet sauvignon, Chardonnay og en glimrende Syrah fermenteres i store eikefat på 6000 l. før de får sin tilmålte dose fatlagring på barriques (225l eikefat) av både Amerikansk og Fransk opprinnelse. Noe som faktisk imponerte litt var fatkjelleren hvor en lang gang inn til hovedkjelleren ble brukt til Barriquelagret Chardonnay. Vinen lagres sur lie - på bunnfall, og i tillegg til batonnage, brukes den lange gangen til å rulle på fatene med jevne mellomrom slik at bunnfallet kommer i kontakt med vinen.
Inne i hovedkjelleren er grunnfjellet eksponert slik at fukt slipper naturlig inn. Alt er hensiktsmessig bygd. Til og med det lille samlebåndet som går igjennom flaskekjelleren slik at man kan transportere disse inn til etikettering når de er ferdig lagret.Fiffig.
Isole e Olena ble en realitet på 50-tallet da De Marchi familien kjøpte opp to naboeiendommer Isole og Olena og slo dem sammen. Olena er faktisk en liten landsby hvor De Marchi eier alt unntatt kirken. " den tilhører Vatikanet"... og da er det jo liksom ikke noe mer å gjøre med det. Isole daterer tilbake til 1700 tallet og det er her hovedkontoret og vinieriet er. De Marchi familien derimot er for nykommere å regne i Toscana. De kommer opprinnelig fra Piemonte hvor de har drevet med vin i tre generasjoner og fortsatt har interesser. Til tross for at de er relativt nye i området, har de gått i bresjen for opprettholdelse/gjennopplivning av tradisjonsviner som Vin Santo samt variasjonsviner av sangiovese. Samtidig har de vært i front når det gjelder nyvinninger. De bruker litt syrah i sin Chianti (3-5%) og lager en glitrende variasjons av denne druen som en av de første i Toscana. De planlegger nye vinmarker som skal beplantes med Chardonnay (den er som regel utsolgt før den er ferdig tappet), men Italiensk byråkrati er visstnok ikke det enkleste å forholde seg til når det gjelder anskaffelse av tillatelser. Ordet "mafioso" dukket opp i denne delen av samtalen.
Vinstokkene har en snittalder på 16 år,men de eldste delene er over 40 år gamle (det er disse blant annet Cepparello kommer fra). Snitt utbytte er på ca 40 hl/ha hvilket er ganske bra for Chianti.
Innhøstning foregår delevis for hånd, men også en del med maskin. Når vi kommer inn på dette med maskinbruk i vingården virker det som om de blir litt stresset, svarer kjapt og vil gjerne bytte samtaleemne. Maskinell innhøst vurderes som kvalitativt dårligere enn manuell. De forsikrer om at de bruker meget skånsomme maskiner og at det er omtrent som å plukke druene for hånd. Uansett har de en streng Triage (sortering) proklameres det. Ja ja... Vinmarksarbeidet ellers forgår Lutte Raisonnèe, det vil si at man bruker kjemikalier i minimal grad og kun om strengt nødvendig. Spør du meg virker det ganske fornuftig
Vinene skal selvfølgelig smakes, og det var ingen dårlig line-up som ble presentert.
Isole e Olena Chianti Classico 2006
kr 199,90
80% Sangiovese, 15% Canaiolo, 5% Syrah (polet oppgir en annen druemiks, men...)
13,5% alk, Naturkork
Moreller og mye krydder mot pepper. pent fatpreg. frukten er flott og konsentrasjone god. tanninene er markante, men ikke utiltalende. Bra syre.lang og god ettersmak. en vin som er godt laget og som har god balanse. kan drikkes med mat nå-3år. prøv med tomatiserte sauser, kjøtt uten for mye fett.
Isole e Olena Chianti Classico 2007
kr ?
82% sangiovese, 15% Canaiolo, 3% Syrah
14%, naturkork
Denne vinen ble tappet på flaske 3 dager før vi kom og skal fortsatt ha litt tid før den skal selges og er dermed uferdig. tok den med for moro skyld. Det var fortsatt merkbar co2 i denne.
Den litt varmere 2007 årgangen viste seg med høyere alkohol samt litt varmere frukt. Tanninene var uferdige men ikke så markante som 2006. Tegnene var allikevel der på at det kommer til å bli en flott vin når den er ferdig.
Isole e Olena Cepparello 2006
kr 399,90
100% Sangiovese
13,5% alk, naturkork
Cepparello er gårdens Super-Toskaner og oppsto som et resultat av at man ikke fikk lage Chianti Classico av 100% sangiovese, men måtte bruke hjelpedruer. Vinen var i utgangspunktet en lavt klassifisert Vino de Tavola, som f.eks Sassicaia, Tignanello etc, men er nå klassifisert som en Indicazione Geografica Tipica (IGT). Vinen kan selges som en Chianti Classico nå siden lovendring har gjort det mulig med rene variasjoner. Trolig vil ikke dette skje da det er langt mer lukrativt i Super-Toscaner kategorien.
Cepparello navnet kommer forøvrig fra en liten bekk på eiendommen. Druen plukkes fra de eldste stokkene (ca 40 år+) hovedsaklig fra Bibbionese marken. Videre får den fra 14-18 måneder på barriques før flaskelagring. 2006 har 18 måneder.
Vinen har en intens aroma med karakteristiske moreller/kirsebær og et floralt bakteppe av fioler og syriner. Høyt tanninnivå med noen kanter som trenger litt tid i kjelleren. Syrenivået er bra. Frukten er stor i munn og vinen virker balansert. Lang ettersmak
drikkes fra 3år til....
Collezione De Marchi 2004 Syrah
ca 35 euro
13,5% alk naturkork
Denne trekkes i vinbøker stadig frem som Italias fremste Syrah. Den var ihvertfall en av de første, og stilen er definitivt mot Nord-Rhône. Det lages mellom 5000-7000 flasker etter årgangens kvalitet (2004 =7000 flasker) og i år som er for dårlige(for Syrah) lages ingenting. 2005 for eksempel. da går Syrah druene inn i Chianti miksen isteden.
Nesen var klassisk mot medisinal/gasbind, bjørnebær og mørke skogsbær med hint av pepper. ganske intens fruktaroma med fint eikehint. Munnfølelsen var silkeaktig og intens med flott, kjølig frukt av solbør og bjørnebær. Syrlig, fin finish
Denne får vi ikke i Norge, og det ble spøkefullt foreslått at kanskje Christoffer Moestue, som er importør og i tillegg vingårdseier i nettopp Nord-Rhône var redd for konkurransen. Uansett er dette en glimrende Syrah man bør få med seg om man kommer over den.
Collezione De Marchi 2001 Cabernet Sauvignon
ca 60 euro
13% alk, naturkork
Det virker som om alle Italienske vinerier med respekt for se selv skal ha en Cab Sauv på reportoaret, og man kan ikke nekte for at druen gjør gode viner i Toscana. Vinen får 3-4 år år på barrique og 2001 er den nyeste årgangen, forøvrig et meget godt år.
Aromaen er intes av solbær og har klare paprikatoner som her er ganske tiltalende og friske. Hint av Violer og lakris. Eiken er ikke påtrengende Munnfølelsen er god og fruktig med krydret finish. ettersmaken er litt kortere enn forventet, men en god vin som er altfor dyr. Hadde nok kunne drukket denne om den hadde kostet 30-40 euro, men den høye prisen har nok mer med at det lages 5000 flasker enn fantastisk kvalitet, selv om den var god.
Isole e Olena Vin Santo 2001
kr 326,- (37,5 cl)
65% Malvasia Bianco, 35% Trebbiano Toscana
14,5% alk, naturkork, 192g sukker/l., Syre 7,8g/l
(vinmonopolet oppgir 80g sukker/l, men dette er feil)
Rosinen i pølsa for mitt vedkommende er den glimrende Vin santo som produseres i den gamle delen av gården. Vin Santo er en passito vin som er tradisjonell for Toscana. Passitoviner lages på tørkede druer hvor druene henges til tørk på store brett på luftige loft. Druene reduseres til ca 60% og juicen som presses ut lagres på små fat, Caratelli, i 8 år. Fatene fylles ikke helt til topps, og etterfylles ikke underveis slik at man får en oksidativ lagring som gir flotte nøttearomaer. Det brukes ikke utelukkende eik, men også pæretre, kirsebær og kastanjetre.
Giacomo viser oss kontrollfatet som er en tønne med plexiglass i den ene enden slik at man kan kontrollere nivået i tønnene. Fatene svetter sukker og det er seige lag i skjøtene. Malolaktisk gjæring foregår i noen Caratelli, og man kan lett se hvilke da disse formelig skummer igjennom de gamle trestavene. Caratelliene lagres i et rom som holder høy temperatur om sommeren og blir kjølige vinterstid slik at vinen får "hvile". Ofte finner man disse lagrene på loft.
Vinen har en flott ravgul/gylden farge. Nesen er markant nøttete med brød og smør toner. sukater, rosiner, ingefær/citrus. Nydelig. Munnfølelsen er stor og med et sukkerinnhold som vil få tannlegen din til å gni seg i hendene er vinen faktisk ganske frisk mot syrlig. ettersmaken varte omtrent til Montalcino (1,5 timers kjøretur). Flott balansert vin som fint kan brukes til søte desserter, men som også har syre nok til å nytes for seg selv (dog kun et glass, ellers ramler tennene ut). Fantastisk:)
Flott avslutning på et fint vingårdsbesøk. se bilder i egen blogg.
Sant nok, vi fant frem, og jeg skjønner poenget hans. Eiendommen produserer noen av omegnens beste viner og høster lovord fra såvel Amerikanske som Europeiske kritikere. Tar man i betraktning den turiststrømmen som ellers preger Toscana, er det nesten utrolig å være de eneste som svinger inn på den lange allèen kranset med vinranker som fører opp til vineriet. En gammel gårdsbygning supplert med nybygg i samme stil, Vineriet har blitt betraktlig modernisert, selv om man ikke kan se det fra utsiden.
Giacomo, vinmaker hos Isole e Olene tar oss med ned i kjelleren og behagelige 15 grader. Tydelig stolt av arbeidsplassen sin forklarer han at alt, som i alle nyere vinerier, blir gjort ved gravitasjon. Det vil si at man kjører inn druene på toppen, tipper dem inn, og ferdig flaske kommer ut i bunn. De fermenterer i stål på sine basisviner, mens toppvinen Cepparello, samt Cabernet sauvignon, Chardonnay og en glimrende Syrah fermenteres i store eikefat på 6000 l. før de får sin tilmålte dose fatlagring på barriques (225l eikefat) av både Amerikansk og Fransk opprinnelse. Noe som faktisk imponerte litt var fatkjelleren hvor en lang gang inn til hovedkjelleren ble brukt til Barriquelagret Chardonnay. Vinen lagres sur lie - på bunnfall, og i tillegg til batonnage, brukes den lange gangen til å rulle på fatene med jevne mellomrom slik at bunnfallet kommer i kontakt med vinen.
Inne i hovedkjelleren er grunnfjellet eksponert slik at fukt slipper naturlig inn. Alt er hensiktsmessig bygd. Til og med det lille samlebåndet som går igjennom flaskekjelleren slik at man kan transportere disse inn til etikettering når de er ferdig lagret.Fiffig.
Isole e Olena ble en realitet på 50-tallet da De Marchi familien kjøpte opp to naboeiendommer Isole og Olena og slo dem sammen. Olena er faktisk en liten landsby hvor De Marchi eier alt unntatt kirken. " den tilhører Vatikanet"... og da er det jo liksom ikke noe mer å gjøre med det. Isole daterer tilbake til 1700 tallet og det er her hovedkontoret og vinieriet er. De Marchi familien derimot er for nykommere å regne i Toscana. De kommer opprinnelig fra Piemonte hvor de har drevet med vin i tre generasjoner og fortsatt har interesser. Til tross for at de er relativt nye i området, har de gått i bresjen for opprettholdelse/gjennopplivning av tradisjonsviner som Vin Santo samt variasjonsviner av sangiovese. Samtidig har de vært i front når det gjelder nyvinninger. De bruker litt syrah i sin Chianti (3-5%) og lager en glitrende variasjons av denne druen som en av de første i Toscana. De planlegger nye vinmarker som skal beplantes med Chardonnay (den er som regel utsolgt før den er ferdig tappet), men Italiensk byråkrati er visstnok ikke det enkleste å forholde seg til når det gjelder anskaffelse av tillatelser. Ordet "mafioso" dukket opp i denne delen av samtalen.
Vinstokkene har en snittalder på 16 år,men de eldste delene er over 40 år gamle (det er disse blant annet Cepparello kommer fra). Snitt utbytte er på ca 40 hl/ha hvilket er ganske bra for Chianti.
Innhøstning foregår delevis for hånd, men også en del med maskin. Når vi kommer inn på dette med maskinbruk i vingården virker det som om de blir litt stresset, svarer kjapt og vil gjerne bytte samtaleemne. Maskinell innhøst vurderes som kvalitativt dårligere enn manuell. De forsikrer om at de bruker meget skånsomme maskiner og at det er omtrent som å plukke druene for hånd. Uansett har de en streng Triage (sortering) proklameres det. Ja ja... Vinmarksarbeidet ellers forgår Lutte Raisonnèe, det vil si at man bruker kjemikalier i minimal grad og kun om strengt nødvendig. Spør du meg virker det ganske fornuftig
Vinene skal selvfølgelig smakes, og det var ingen dårlig line-up som ble presentert.
Isole e Olena Chianti Classico 2006
kr 199,90
80% Sangiovese, 15% Canaiolo, 5% Syrah (polet oppgir en annen druemiks, men...)
13,5% alk, Naturkork
Moreller og mye krydder mot pepper. pent fatpreg. frukten er flott og konsentrasjone god. tanninene er markante, men ikke utiltalende. Bra syre.lang og god ettersmak. en vin som er godt laget og som har god balanse. kan drikkes med mat nå-3år. prøv med tomatiserte sauser, kjøtt uten for mye fett.
Isole e Olena Chianti Classico 2007
kr ?
82% sangiovese, 15% Canaiolo, 3% Syrah
14%, naturkork
Denne vinen ble tappet på flaske 3 dager før vi kom og skal fortsatt ha litt tid før den skal selges og er dermed uferdig. tok den med for moro skyld. Det var fortsatt merkbar co2 i denne.
Den litt varmere 2007 årgangen viste seg med høyere alkohol samt litt varmere frukt. Tanninene var uferdige men ikke så markante som 2006. Tegnene var allikevel der på at det kommer til å bli en flott vin når den er ferdig.
Isole e Olena Cepparello 2006
kr 399,90
100% Sangiovese
13,5% alk, naturkork
Cepparello er gårdens Super-Toskaner og oppsto som et resultat av at man ikke fikk lage Chianti Classico av 100% sangiovese, men måtte bruke hjelpedruer. Vinen var i utgangspunktet en lavt klassifisert Vino de Tavola, som f.eks Sassicaia, Tignanello etc, men er nå klassifisert som en Indicazione Geografica Tipica (IGT). Vinen kan selges som en Chianti Classico nå siden lovendring har gjort det mulig med rene variasjoner. Trolig vil ikke dette skje da det er langt mer lukrativt i Super-Toscaner kategorien.
Cepparello navnet kommer forøvrig fra en liten bekk på eiendommen. Druen plukkes fra de eldste stokkene (ca 40 år+) hovedsaklig fra Bibbionese marken. Videre får den fra 14-18 måneder på barriques før flaskelagring. 2006 har 18 måneder.
Vinen har en intens aroma med karakteristiske moreller/kirsebær og et floralt bakteppe av fioler og syriner. Høyt tanninnivå med noen kanter som trenger litt tid i kjelleren. Syrenivået er bra. Frukten er stor i munn og vinen virker balansert. Lang ettersmak
drikkes fra 3år til....
Collezione De Marchi 2004 Syrah
ca 35 euro
13,5% alk naturkork
Denne trekkes i vinbøker stadig frem som Italias fremste Syrah. Den var ihvertfall en av de første, og stilen er definitivt mot Nord-Rhône. Det lages mellom 5000-7000 flasker etter årgangens kvalitet (2004 =7000 flasker) og i år som er for dårlige(for Syrah) lages ingenting. 2005 for eksempel. da går Syrah druene inn i Chianti miksen isteden.
Nesen var klassisk mot medisinal/gasbind, bjørnebær og mørke skogsbær med hint av pepper. ganske intens fruktaroma med fint eikehint. Munnfølelsen var silkeaktig og intens med flott, kjølig frukt av solbør og bjørnebær. Syrlig, fin finish
Denne får vi ikke i Norge, og det ble spøkefullt foreslått at kanskje Christoffer Moestue, som er importør og i tillegg vingårdseier i nettopp Nord-Rhône var redd for konkurransen. Uansett er dette en glimrende Syrah man bør få med seg om man kommer over den.
Collezione De Marchi 2001 Cabernet Sauvignon
ca 60 euro
13% alk, naturkork
Det virker som om alle Italienske vinerier med respekt for se selv skal ha en Cab Sauv på reportoaret, og man kan ikke nekte for at druen gjør gode viner i Toscana. Vinen får 3-4 år år på barrique og 2001 er den nyeste årgangen, forøvrig et meget godt år.
Aromaen er intes av solbær og har klare paprikatoner som her er ganske tiltalende og friske. Hint av Violer og lakris. Eiken er ikke påtrengende Munnfølelsen er god og fruktig med krydret finish. ettersmaken er litt kortere enn forventet, men en god vin som er altfor dyr. Hadde nok kunne drukket denne om den hadde kostet 30-40 euro, men den høye prisen har nok mer med at det lages 5000 flasker enn fantastisk kvalitet, selv om den var god.
Isole e Olena Vin Santo 2001
kr 326,- (37,5 cl)
65% Malvasia Bianco, 35% Trebbiano Toscana
14,5% alk, naturkork, 192g sukker/l., Syre 7,8g/l
(vinmonopolet oppgir 80g sukker/l, men dette er feil)
Rosinen i pølsa for mitt vedkommende er den glimrende Vin santo som produseres i den gamle delen av gården. Vin Santo er en passito vin som er tradisjonell for Toscana. Passitoviner lages på tørkede druer hvor druene henges til tørk på store brett på luftige loft. Druene reduseres til ca 60% og juicen som presses ut lagres på små fat, Caratelli, i 8 år. Fatene fylles ikke helt til topps, og etterfylles ikke underveis slik at man får en oksidativ lagring som gir flotte nøttearomaer. Det brukes ikke utelukkende eik, men også pæretre, kirsebær og kastanjetre.
Giacomo viser oss kontrollfatet som er en tønne med plexiglass i den ene enden slik at man kan kontrollere nivået i tønnene. Fatene svetter sukker og det er seige lag i skjøtene. Malolaktisk gjæring foregår i noen Caratelli, og man kan lett se hvilke da disse formelig skummer igjennom de gamle trestavene. Caratelliene lagres i et rom som holder høy temperatur om sommeren og blir kjølige vinterstid slik at vinen får "hvile". Ofte finner man disse lagrene på loft.
Vinen har en flott ravgul/gylden farge. Nesen er markant nøttete med brød og smør toner. sukater, rosiner, ingefær/citrus. Nydelig. Munnfølelsen er stor og med et sukkerinnhold som vil få tannlegen din til å gni seg i hendene er vinen faktisk ganske frisk mot syrlig. ettersmaken varte omtrent til Montalcino (1,5 timers kjøretur). Flott balansert vin som fint kan brukes til søte desserter, men som også har syre nok til å nytes for seg selv (dog kun et glass, ellers ramler tennene ut). Fantastisk:)
Flott avslutning på et fint vingårdsbesøk. se bilder i egen blogg.
mandag 15. juni 2009
Sommervin
Jeg baserer ofte mine vinvalg på sesong. Om høsten og vinteren liker jeg gjerne de litt mer robuste, røde som har litt kropp og innbyr varme og kos. Sommer og vår er friske hvite og rosa viner som virker leskende og forfriskende, gjerne med litt bobler ,og like yre som årstiden.
her er noen favoritter så langt i sommer:
Concannon Chardonnay 2006
kr 119,90
California, USA
100 % Chardonnay, 13,5% alk
Concannon er en "familiebedrift" med mer enn 125 års drift, noe som gjør dem eldgamle i Amerikansk målestokk(skal ikke spekulere i hvordan de holdt det gående igjennom den Amerikanske forbudstiden, men...). Etikketten lovte en Chardonnay med toner av eik, men disse var heldigvis ikke så fremtredne som man kunne forvente av en Califorinsk Chardonnay. Her har kun halvparten av vinen vært på eik i 3 måneder, og resultatet er en deilig frisk vin med Gule epler og lime i aromabildet. Krydret finish. vinen er tørr og har fin syre som gjør at den fint kan matches med mat som hvit fisk og kylling så lenge man ikke knekker frem de tyngste sausene. Til 119,90 er den et meget godt kjøp og bør minst få èn prøvetur på terrassen.
Georg Breuer Rüdesheim Estate Riesling 2007
kr 165,50
Rheingau, Tyskland
100% Riesling, 12,5% alk, naturkork (neste årgang med skrukork)
De som har fulgt med på bloggen min vet at jeg er Breuer-fan. 2007 var en glimrende årgang og hos Breuer betyr det enda bedre viner enn vanlig. Estate lages i to versjoner; Rüdesheim og Rauenthaler hvorav den første har mer frukt og den andre mer syrlighet. Vinene er Breuers basis viner, og kommer fra parseller i de to byene/landsbyene som vanligvis gir single vinmarksviner, eller Cru, men som ligger i mindre eksponerte områder av disse og følgelig ikke brukes til toppvinene. Rüdesheim estate er et klokkeklart eksempel på rieslingdruen. Flott mineralitet, klassisk petroleumspreg, med innslag av honning og aprikoser. Lime i finish. syrestrukturen er flott og vinen middels fylde. bra til skalldyr, fisk, eller nytelse for seg selv
Defaix Chablis Vieille Vignes 2006
kr 205,-
Burgund, Frankrike
100% Chardonnay, 12,5% alk. Naturkork
Daniel-Etienne Defaix er en ivrig forkjemper for Chablis. Han driver hotell ,restaurant og finner også tid til å lage meget god vin. Hans Chablis Vieilles Vignes, som betyr på gamle vinstokker, er en glimrende sommervin. Pent mineralsk preg ligger i bunn, mens grønne epler og lime preger smaken. Den er middels fyldig og har en lang ettersmak. Til fisk og skalldyr. God til østers. Ikke dum å drikke på egenhånd heller.
Domaina La Suffrene 2008
kr 143,-
Bandol, Provence, Frankrike
40% Mourvedre, 30% Cinsault, 20% Grenache og 10% Carignan
13,5% plastkork
Domaine La Suffrene hadde sin første årgang i 1996, men har tidligere levert druer til kooperativ. De har for det meste gamle vinstokker hvilket gir lavere avlinger( bra for kvalitet) og grønnhøster (beskjærer frukt) for å holde avlingene nede på beskjedene(for Provence) 40 hektoliter/hektar.
Vinen er løkskallfarget. Smaksbildet er preget av friske, røde bær mot rips og markjordbær og parfymeres av litt florale toner som nyperose. lang smak og fin syre. Meget godt balansert vin. Takler fint sommergrill på lyst kjøtt. For mitt vedkommende har den vært på terrassen flere ganger denne våren, og det er bestemt at den blir vår "hus-rosè" i sommer.
Fenocchio Barbera d'Alba Superiore 2007
kr 145,-
Piemonte, Italia
100% Barbera, 13,5%, naturkork
Mitt røde sommeralibi. Fenocchios Barbera, d'Alba får 6 måneder på store eikefat og 6 måneder på flaske. Da jeg besøkte Claudio(Piemontes hyggeligste vinmaker) i fjor var '07 fortsatt på fat og var lovende, men uferdig. Den har nå et pent fatpreg med masse søte kirsebær og sommersjarm. den har nok kropp til å være med på grillparty, den er velbalansert og flott å kose seg med.
her er noen favoritter så langt i sommer:
Concannon Chardonnay 2006
kr 119,90
California, USA
100 % Chardonnay, 13,5% alk
Concannon er en "familiebedrift" med mer enn 125 års drift, noe som gjør dem eldgamle i Amerikansk målestokk(skal ikke spekulere i hvordan de holdt det gående igjennom den Amerikanske forbudstiden, men...). Etikketten lovte en Chardonnay med toner av eik, men disse var heldigvis ikke så fremtredne som man kunne forvente av en Califorinsk Chardonnay. Her har kun halvparten av vinen vært på eik i 3 måneder, og resultatet er en deilig frisk vin med Gule epler og lime i aromabildet. Krydret finish. vinen er tørr og har fin syre som gjør at den fint kan matches med mat som hvit fisk og kylling så lenge man ikke knekker frem de tyngste sausene. Til 119,90 er den et meget godt kjøp og bør minst få èn prøvetur på terrassen.
Georg Breuer Rüdesheim Estate Riesling 2007
kr 165,50
Rheingau, Tyskland
100% Riesling, 12,5% alk, naturkork (neste årgang med skrukork)
De som har fulgt med på bloggen min vet at jeg er Breuer-fan. 2007 var en glimrende årgang og hos Breuer betyr det enda bedre viner enn vanlig. Estate lages i to versjoner; Rüdesheim og Rauenthaler hvorav den første har mer frukt og den andre mer syrlighet. Vinene er Breuers basis viner, og kommer fra parseller i de to byene/landsbyene som vanligvis gir single vinmarksviner, eller Cru, men som ligger i mindre eksponerte områder av disse og følgelig ikke brukes til toppvinene. Rüdesheim estate er et klokkeklart eksempel på rieslingdruen. Flott mineralitet, klassisk petroleumspreg, med innslag av honning og aprikoser. Lime i finish. syrestrukturen er flott og vinen middels fylde. bra til skalldyr, fisk, eller nytelse for seg selv
Defaix Chablis Vieille Vignes 2006
kr 205,-
Burgund, Frankrike
100% Chardonnay, 12,5% alk. Naturkork
Daniel-Etienne Defaix er en ivrig forkjemper for Chablis. Han driver hotell ,restaurant og finner også tid til å lage meget god vin. Hans Chablis Vieilles Vignes, som betyr på gamle vinstokker, er en glimrende sommervin. Pent mineralsk preg ligger i bunn, mens grønne epler og lime preger smaken. Den er middels fyldig og har en lang ettersmak. Til fisk og skalldyr. God til østers. Ikke dum å drikke på egenhånd heller.
Domaina La Suffrene 2008
kr 143,-
Bandol, Provence, Frankrike
40% Mourvedre, 30% Cinsault, 20% Grenache og 10% Carignan
13,5% plastkork
Domaine La Suffrene hadde sin første årgang i 1996, men har tidligere levert druer til kooperativ. De har for det meste gamle vinstokker hvilket gir lavere avlinger( bra for kvalitet) og grønnhøster (beskjærer frukt) for å holde avlingene nede på beskjedene(for Provence) 40 hektoliter/hektar.
Vinen er løkskallfarget. Smaksbildet er preget av friske, røde bær mot rips og markjordbær og parfymeres av litt florale toner som nyperose. lang smak og fin syre. Meget godt balansert vin. Takler fint sommergrill på lyst kjøtt. For mitt vedkommende har den vært på terrassen flere ganger denne våren, og det er bestemt at den blir vår "hus-rosè" i sommer.
Fenocchio Barbera d'Alba Superiore 2007
kr 145,-
Piemonte, Italia
100% Barbera, 13,5%, naturkork
Mitt røde sommeralibi. Fenocchios Barbera, d'Alba får 6 måneder på store eikefat og 6 måneder på flaske. Da jeg besøkte Claudio(Piemontes hyggeligste vinmaker) i fjor var '07 fortsatt på fat og var lovende, men uferdig. Den har nå et pent fatpreg med masse søte kirsebær og sommersjarm. den har nok kropp til å være med på grillparty, den er velbalansert og flott å kose seg med.
tirsdag 9. juni 2009
Vinmonopolet får konkurranse
Helse og Omsorgskomiteen vedtok igår å oppheve forbudet mot privat import av vin. Det betyr at du og jeg slipper "brydderiet" med å løpe ned på vinmonopolet for å hente oss en flaske vin, men kan heller i ro og mak sitte hjemme foran pc'n og bestille det vi måtte ønske og få det levert på døren.
Det er ihvertfall hva nettsiden nettvin.com lover deg. Når forbudet oppheves, allerede 1.juli, vil de kunne tilby bestselgere til en rimeligere penge enn på polet lover Knut Roar Wiig som arbeider for United Wineries. De skal i utgangspunktet selge sine Spanske viner direkte til kunden. Man må allikevel betale de utgiftene man i følge norsk lov er pliktig til, og Administrerende direktør i vinmonopolet Kai Henriksen mener det blir vanskelig å holde prisene særlig lave over tid.
Strengt tatt har vinmonopolet med sin glimrende nettbutikk kunnet tilby vin på døren i 7 år. De er tilstede med fagkunnskap over hele landet og har et stort utvalg. Hva kan nettvin og lignende tilby? En liten glede over å ha overvunnet monopolet? I følge Wiig vil muligheten for bonuser til kunder og kassetilbud nå bli en realitet for den norske vinelsker. Slike tilbud har vært tilgjengelige i europa i årevis; få en flaske gratis når du kjøper en kasse, smakekasser og bonusordninger. Morsomt.
Så, Nettvin har kastet seg på bølgen. Andre importører er mer avventende. Ekjord sier de ikke har tro på inntjeningspotensialet. Samme svaret kommer fra Soleragruppen som er en av landets største. Vinmonopolet sopte inn 110 millioner på netthandel i fjor av en omsetning på totalt 12,8 milliarder, og føler seg følgelig ikke særlig truet av andre aktører.
Uansett vil dette bety litt mer armrom for den gjengse vinelsker. Jeg kommer definitivt ikke til å slutte å bruke vinmonopolet, som ,etter min mening, er i verdenstoppen når det gjelder utvalg og kunnskap. Kanskje vil jeg teste nettvin.com sine sider, men mest sannsynlig vil det gi meg mulighet til å finne sjeldene flasker på nett, eller kjøpe fra auksjon i utlandet uten at jeg må reise dit og fysisk bringe flasken inn i fedrelandet selv. Hvilket igjen betyr at det blir sjelden.
Etter 1.juli er det uansett lov, og litt deilig er det. Sjekk forøvrig ut Berry Brother & Rudd sine sider om du vil shoppe litt da.
Det er ihvertfall hva nettsiden nettvin.com lover deg. Når forbudet oppheves, allerede 1.juli, vil de kunne tilby bestselgere til en rimeligere penge enn på polet lover Knut Roar Wiig som arbeider for United Wineries. De skal i utgangspunktet selge sine Spanske viner direkte til kunden. Man må allikevel betale de utgiftene man i følge norsk lov er pliktig til, og Administrerende direktør i vinmonopolet Kai Henriksen mener det blir vanskelig å holde prisene særlig lave over tid.
Strengt tatt har vinmonopolet med sin glimrende nettbutikk kunnet tilby vin på døren i 7 år. De er tilstede med fagkunnskap over hele landet og har et stort utvalg. Hva kan nettvin og lignende tilby? En liten glede over å ha overvunnet monopolet? I følge Wiig vil muligheten for bonuser til kunder og kassetilbud nå bli en realitet for den norske vinelsker. Slike tilbud har vært tilgjengelige i europa i årevis; få en flaske gratis når du kjøper en kasse, smakekasser og bonusordninger. Morsomt.
Så, Nettvin har kastet seg på bølgen. Andre importører er mer avventende. Ekjord sier de ikke har tro på inntjeningspotensialet. Samme svaret kommer fra Soleragruppen som er en av landets største. Vinmonopolet sopte inn 110 millioner på netthandel i fjor av en omsetning på totalt 12,8 milliarder, og føler seg følgelig ikke særlig truet av andre aktører.
Uansett vil dette bety litt mer armrom for den gjengse vinelsker. Jeg kommer definitivt ikke til å slutte å bruke vinmonopolet, som ,etter min mening, er i verdenstoppen når det gjelder utvalg og kunnskap. Kanskje vil jeg teste nettvin.com sine sider, men mest sannsynlig vil det gi meg mulighet til å finne sjeldene flasker på nett, eller kjøpe fra auksjon i utlandet uten at jeg må reise dit og fysisk bringe flasken inn i fedrelandet selv. Hvilket igjen betyr at det blir sjelden.
Etter 1.juli er det uansett lov, og litt deilig er det. Sjekk forøvrig ut Berry Brother & Rudd sine sider om du vil shoppe litt da.
fredag 15. mai 2009
Autentisitet i Vin
Det finnes ingen innholdsfortegnelse på en vinflaske. Det er jo bare fermenterte druer. Det er jo i utgangspunktet alt vi trenger å vite. Vin smaker forskjellig basert på druetype, jordsmonn, temperaturer og valg i vinifikasjon.
Det er jo vel og bra, men er det riktig? Svaret er veldig ofte nei. Det trikses ofte med vin for at den skal smake slik markedet ønsker det. Markedet blir fortalt hva de ønsker av vinkritikere som igjen blir fortalt kriteriene for god vin av überkritiker Robert Parker. Veldig forenklet selvfølgelig, men godeste herr Parker har en enorm innflytelse på vinmakere og andre kritikere i en slik grad at mange lager viner for å passe hans gane.
Parker startet sitt karriere på 1970-tallet, men fikk for alvor gjennombrudd da han forutså 1982 årgangen i Bordeaux som legendarisk da "alle" andre mente den var gjennomsnittlig. Hans 100 poeng skala for vurdering av vin har også blitt adoptert av mange. Poengskalaen er en viktig del av Parkers innflytelse da viner som får over 90 poeng av ham kan kreve langt høyere priser enn de ellers kunne. Over 95 poeng og prisene skyter ytteligere i været, mens de heldige få med perfect score;100 poeng, kan kreve hva de vil inkludert din førstefødte. Dårlig score fører selvfølgelig til at du sitter igjen med store, usolgte lagre. Vinmakere designer vinene sine for å komme over den magiske 90-grensen. De bruker konsulenter som Michelle Roland eller andre flying winemakers som vet hvordan man tilfredstiller ganen til Parker. Resultatet blir at viner smaker my av det samme. Parker er fan av frukt og eik, følgelig er disse fremtredene hos "designvinene"
Så hvordan oppnår man dette? Man justerer og flikker på vinene til ønsket resultat oppnås. Det er forsåvidt en skikk langt eldre enn Parker å tilsette ting i vinen. I Europa er det normalt å tilsette sukker i vin for å øke alkohol, gi vinen mer kropp og fremtreden frukt, såkalt Chaptalisering (etter Chaptal, tidligere fransk jordbruksminister). Det er også lov å syrejustere viner for å gi mer friskhet. Det er ikke lov å gjøre begge ting i samme årgang. Om man gjør noen av disse tingene, må man deklarere det ovenfor myndighetene, samt at det finnes regler for hvor mye man kan justere. Det er også lov (og ganske vanlig) å bruke gjærstammer fremstilt i et laboratorium fremfor naturgjær som gir meget uforutsigbar fermentering.
Utenfor Europa er det et veritabelt Vill Vest. "Alt er lov". I varme klimaer som Australia er det nærmest umulig å lage hvitvin uten å syrejustere. Her brukes gjerne sitronsyre(som er forbudt i Europa). Siden eikefat er dyrt bruker man istendfor en ståltank med et par plankebiter av eik, eller i verste tilfelle Eikechips. Disse fungerer på tepose prinsippet hvor en pose eikespon trekkes i vinen til ønsket grad av vanilje og trearomaer er opptatt i teen....unnskyld, vinen. Man bruker gjerne mikro-oksydasjon for å fjerne tanniner og gjøre frukten mer åpenbar. dette er en metode hvor man blåser inn bitte små bobler med luft i ståltanken, slik at vinen får kontakt med oksygen. Metoden aper etter lagring i store eikefat, hvor luften slipper inn i fatet i minimale doser over lang tid. Fordelen her er at det er gjort på "fem minutter".(mikro-oksydasjon brukes også i Europa)
Når det gjelder gjær er det viktig å kontrollere fermenteringen, og at den får løpe ut. med naturgjær kan denne prossessen stoppe opp. Mange gode produsenter bruker derfor lab-gjær. Frem til midten av 1970 tallet fantes det stort sett kun to typer; en til rød og en til hvitvin. Nå er siste tallet jeg fant på over 150 typer gjær, og antakelig er det langt høyere. Mange gjærtyper er designet for å fremheve visse trekk ved vinen, eller gi aromaer som ikke er druetypiske. For eksempel i 80-talls slageren Beaujolais Nouveau ble det av produsenten Georges Debouef brukt gjær virket hurtig og som ga en aroma av banan i vinen. Denne gjærtypen ble brukt i Nouveau vinene så ofte at kjennetegnet på denne ferske, røde vinen ble banan. Nær sagt alle aromaer er mulig, noe som er bekymringsfullt for oss som liker vin. Det virker litt meningsløst å drikke en vin hvor du ikke er sikker på om du smaker drue eller gjær.
Siste forærmelsen mot vinen er en amerikansk oppfinnelse; Spinning Cone. kort fortalt, en sentrifuge som kan brukes til å konsentrere vinen og regulere alkoholen i vin. Fordi jakten på frukt i vinen fører til at man høster overmodene druer med høyt sukkerinnhold. Dette fører igjen til høyere alkohol, faktisk kan man (med lab-gjær) få viner med opptil 17% alkohol(naturlig gjær gir maks 14-15%). For å komme ned på vinens Sweet spot (vinens balansepunkt mellom frukt og alkohol),sentrifugeres den slik at alkoholen skilles ut. kjekt!
Å finne ut av hvilke metoder som er brukt er nesten umulig, da ingen produsent ønsker å tilkjennegi at han bruker tilsetninger i sitt produkt. Det ville jo være det samme som å si at de ikke lager god nok vin... og det selger jo ikke. Gode pekepinner kan man jo allikevel få ved å smake på vinen og stille kritiske spørsmål. For eksempel vil en vin til under 100 kr med utpreget eikearoma ganske sikkert ikke være lagret på fat, men kanskje fått tepose behandlingen, en hvitvin med høy syre fra et varmt område er muligens syrejustert. Det skal også sies at en vin ikke trenger å være dårlig laget selv om den er flikket på.
Jeg har sikkert drukket drøssevis med manipulert vin i mitt liv. Oddsen er høy for at jeg har likt noen av dem også. Jeg synes det er deilig med fruktige, ukompliserte viner en gang i blant. Der er jeg enig med Parker.Blant mine beste vinopplevelser har dog samtlige vært av produsenter som tror på jorda de dyrker og minimal innblanding i vinifikasjon. Faktisk kan de av dem jeg har snakket med bli lett fornærmet om man skulle spørre om de bruker lab-gjær. Disse vinene har hatt kompleksitet og struktur som varemerke. De har hatt spennende liv i glasset hvor forandringen i vinen har gitt fra seg lag på lag med hemmligheter. Frukt aromaene har vært typiske for druen(e). Med andre ord; vinen har føltes Autentisk.
Det er jo vel og bra, men er det riktig? Svaret er veldig ofte nei. Det trikses ofte med vin for at den skal smake slik markedet ønsker det. Markedet blir fortalt hva de ønsker av vinkritikere som igjen blir fortalt kriteriene for god vin av überkritiker Robert Parker. Veldig forenklet selvfølgelig, men godeste herr Parker har en enorm innflytelse på vinmakere og andre kritikere i en slik grad at mange lager viner for å passe hans gane.
Parker startet sitt karriere på 1970-tallet, men fikk for alvor gjennombrudd da han forutså 1982 årgangen i Bordeaux som legendarisk da "alle" andre mente den var gjennomsnittlig. Hans 100 poeng skala for vurdering av vin har også blitt adoptert av mange. Poengskalaen er en viktig del av Parkers innflytelse da viner som får over 90 poeng av ham kan kreve langt høyere priser enn de ellers kunne. Over 95 poeng og prisene skyter ytteligere i været, mens de heldige få med perfect score;100 poeng, kan kreve hva de vil inkludert din førstefødte. Dårlig score fører selvfølgelig til at du sitter igjen med store, usolgte lagre. Vinmakere designer vinene sine for å komme over den magiske 90-grensen. De bruker konsulenter som Michelle Roland eller andre flying winemakers som vet hvordan man tilfredstiller ganen til Parker. Resultatet blir at viner smaker my av det samme. Parker er fan av frukt og eik, følgelig er disse fremtredene hos "designvinene"
Så hvordan oppnår man dette? Man justerer og flikker på vinene til ønsket resultat oppnås. Det er forsåvidt en skikk langt eldre enn Parker å tilsette ting i vinen. I Europa er det normalt å tilsette sukker i vin for å øke alkohol, gi vinen mer kropp og fremtreden frukt, såkalt Chaptalisering (etter Chaptal, tidligere fransk jordbruksminister). Det er også lov å syrejustere viner for å gi mer friskhet. Det er ikke lov å gjøre begge ting i samme årgang. Om man gjør noen av disse tingene, må man deklarere det ovenfor myndighetene, samt at det finnes regler for hvor mye man kan justere. Det er også lov (og ganske vanlig) å bruke gjærstammer fremstilt i et laboratorium fremfor naturgjær som gir meget uforutsigbar fermentering.
Utenfor Europa er det et veritabelt Vill Vest. "Alt er lov". I varme klimaer som Australia er det nærmest umulig å lage hvitvin uten å syrejustere. Her brukes gjerne sitronsyre(som er forbudt i Europa). Siden eikefat er dyrt bruker man istendfor en ståltank med et par plankebiter av eik, eller i verste tilfelle Eikechips. Disse fungerer på tepose prinsippet hvor en pose eikespon trekkes i vinen til ønsket grad av vanilje og trearomaer er opptatt i teen....unnskyld, vinen. Man bruker gjerne mikro-oksydasjon for å fjerne tanniner og gjøre frukten mer åpenbar. dette er en metode hvor man blåser inn bitte små bobler med luft i ståltanken, slik at vinen får kontakt med oksygen. Metoden aper etter lagring i store eikefat, hvor luften slipper inn i fatet i minimale doser over lang tid. Fordelen her er at det er gjort på "fem minutter".(mikro-oksydasjon brukes også i Europa)
Når det gjelder gjær er det viktig å kontrollere fermenteringen, og at den får løpe ut. med naturgjær kan denne prossessen stoppe opp. Mange gode produsenter bruker derfor lab-gjær. Frem til midten av 1970 tallet fantes det stort sett kun to typer; en til rød og en til hvitvin. Nå er siste tallet jeg fant på over 150 typer gjær, og antakelig er det langt høyere. Mange gjærtyper er designet for å fremheve visse trekk ved vinen, eller gi aromaer som ikke er druetypiske. For eksempel i 80-talls slageren Beaujolais Nouveau ble det av produsenten Georges Debouef brukt gjær virket hurtig og som ga en aroma av banan i vinen. Denne gjærtypen ble brukt i Nouveau vinene så ofte at kjennetegnet på denne ferske, røde vinen ble banan. Nær sagt alle aromaer er mulig, noe som er bekymringsfullt for oss som liker vin. Det virker litt meningsløst å drikke en vin hvor du ikke er sikker på om du smaker drue eller gjær.
Siste forærmelsen mot vinen er en amerikansk oppfinnelse; Spinning Cone. kort fortalt, en sentrifuge som kan brukes til å konsentrere vinen og regulere alkoholen i vin. Fordi jakten på frukt i vinen fører til at man høster overmodene druer med høyt sukkerinnhold. Dette fører igjen til høyere alkohol, faktisk kan man (med lab-gjær) få viner med opptil 17% alkohol(naturlig gjær gir maks 14-15%). For å komme ned på vinens Sweet spot (vinens balansepunkt mellom frukt og alkohol),sentrifugeres den slik at alkoholen skilles ut. kjekt!
Å finne ut av hvilke metoder som er brukt er nesten umulig, da ingen produsent ønsker å tilkjennegi at han bruker tilsetninger i sitt produkt. Det ville jo være det samme som å si at de ikke lager god nok vin... og det selger jo ikke. Gode pekepinner kan man jo allikevel få ved å smake på vinen og stille kritiske spørsmål. For eksempel vil en vin til under 100 kr med utpreget eikearoma ganske sikkert ikke være lagret på fat, men kanskje fått tepose behandlingen, en hvitvin med høy syre fra et varmt område er muligens syrejustert. Det skal også sies at en vin ikke trenger å være dårlig laget selv om den er flikket på.
Jeg har sikkert drukket drøssevis med manipulert vin i mitt liv. Oddsen er høy for at jeg har likt noen av dem også. Jeg synes det er deilig med fruktige, ukompliserte viner en gang i blant. Der er jeg enig med Parker.Blant mine beste vinopplevelser har dog samtlige vært av produsenter som tror på jorda de dyrker og minimal innblanding i vinifikasjon. Faktisk kan de av dem jeg har snakket med bli lett fornærmet om man skulle spørre om de bruker lab-gjær. Disse vinene har hatt kompleksitet og struktur som varemerke. De har hatt spennende liv i glasset hvor forandringen i vinen har gitt fra seg lag på lag med hemmligheter. Frukt aromaene har vært typiske for druen(e). Med andre ord; vinen har føltes Autentisk.
onsdag 13. mai 2009
Statlig vinvandalisme
fra torget i Bernkastel-KuesMoseldalen er en av Tysklands mest pittoreske dalfører. Stupbratte fjellsider hvor vinranker nærmest klamrer seg fast, Moselelven som bukter seg igjennom et landskap av små landsbyer hvor bindingsverkshus dominerer er en del av områdets naturrikdom. Bernkastel er "hovedstaden" i Moselland, ihvertfall når det kommer til vin og turisme. Alle som har vært her vil ha latt seg sjarmere av de trange små gatene, de gode restaurantene og ikke minst fantastisk vin.
Tyske myndigheter har nå i all sin visdom bestemt seg for å bygge en 4-felts motorvei over hele Bernkastel. Veien skal gå i bro 160 meter over dalen over Topp vinmarker som Graach, Urzig, Zeltlingen og Wehlen hvor vin har trivdes i over 1000 år. I tillegg skal skog over disse vinmarkene jevnes med jorden, og det er reist bekymring om hvordan dette vil påvirke drenering og hva forurensingen vil si for disse markene.
Ernst Loosen fra Dr.Loosen er en av de hardeste motstanderene til broen og også en av dem som vil bli hardest rammet, da broen vil ha et løp rett over hans vinmarker. Hans forsøk, på vegne av vinbøndene i Mosel, på å stoppe broprosjektet har blitt avvist i alle rettsinstanser i Tyskland. Tyskerenes sans for effektivitet über alles er tydeligvis viktigere en å verne om et av de viktigste områder innenfor tysk vinindustri og turisme. Det planlagte Arret vil spare bilister for 20 minutter og frata dem en fantastisk naturopplevelse.
Siste håp i denne saken er å appellere til Angela Merkel, Rikskanseller i Tyskland. Som tidligere minister for Miljø og natur bevaring (1994-98) burde hun kanskje være litt høyere på banen når det gjelder å la denne perlen forbli nettopp det. Du kan sende inn din protest til Fraulein Merkel her. Kanskje kan vi redde henne fra tilnavnet Moseldødaren.
fredag 8. mai 2009
En Primeur- ikke som før
Bordeaux er uten tvil en av klodens mest kjente vinområder. Toppeiendommene her er virkelige Chateaux som forlanger eventyrlige priser for en flaske av deres dyrbare produkt. Dette til tross for at produksjonen er relativt høy i motstening til for eksempel Burgund hvor begrenset antall er med å drive priser.
Prisene for topp Bordeaux har alltid hørt hjemme i toppsjiktet, men det tok for alvor av med 2000 årgangen. I En Primeur smakingen som holdes i April året etter innhøstingen ble årgangen hyllet som "årtusenets årgang" og "beste siden (legendariske) '61". Superlativene haglet rundt vinene og det var nærmest umulig å finne noen som var skeptiske, eller som holdt igjen forventningene. Prisene skjøt i været som en heliumballong som smetter ut av en barnehånd på stevneplassen siste helgen i August.Det ble skapt en kjøpelyst i markedet som drev prisene oppover også i middelmådige årganger som '01 og '02. Selv '03, som i utgangspunktet ble utropt til katastrofeår på grunn av den varme sommeren(selv om den har blitt moderert og oppjustert siden)stanset ikke investeringslysten til blant annet nyrike russere. I tillegg slang det Asiatiske markedet seg på jaget, slik at vin som det gamle primærmarkedet( Storbritannia) ikke ville ha forsvant østover isteden. '04 var også en jevnt god årgang hvor prisbevisste negocianter begynte å stille spørsmål hvor det hele skulle ende
Etter knallårgangen 2005 som nok en gang ble hyllet som "årtusenets årgang" ble prisene virkelig utilgjengelige for hvermannsen. En vin som Petrus gikk fra en kassepris i '04 på ca £4400 pr kasse (£367 pr flaske) til smått utrolige £11000 pr kasse (£917 pr flaske). Heliumsballongen ble plutselig til en rakett med ekstra boostere.
Slott som Chateau Haut Brion hoppet fra £885 pr kasse til £3650 pr kasse.
Da Prisfesten så ut til å fortsette også i den markert dårligere '06 årgangen(i forhold til '05) begynte markedet å sette på bremsene. Prisene ble nedjustert en smule i 07 årgangen, men en meget sterk Euro mot Pund utlignet denne forskjellen.
I årets En Primeur truet mange innkjøpere med å boikotte evenementet, og det var en liten stund snakk om at denne lange tradisjonen skulle suspenderes. Noen slott, deriblant Chateau Angelus gikk ut i forkant av En Primeuren og uttalte en betydelig nedgang i prisene i lys av den finansielle situasjonen i verden. Dette gjorde kanskje at interessen gikk fra iskald til lunken.
Prisene har droppet for de store kanonene også. Chateau Latour som ligger i tet blant 1.cru vinene har kommet ut med en pris på ca £130/flaske hvilket tilsvarer ca halv pris av '07 som debuterte på £240/flaske. I snitt har prisene droppet ca 40% i årets En primeur.
Så hva betyr egentlig dette? for konsumentene er finanskrisen en gudegave, for investorene er den ruin. En del av problemet med prisgaloppen er jo nettopp at vin har blitt kjøpt med tanke på 2.håndsmarkedet hvor prisene kan nå astronomiske summer ( jeg så for eksempel en flaske Petrus til 2500Euro i en vinhandel i Italia). Dette har ført til at vinene blir utilgjengelige for dem med vanlige lønningsposer og videre at vinene går bort fra å være et nytelsesprodukt til å bli en simpel handelsvare med formål å gi store fortjenester.
I så måte må årets en primeur ses å være en (liten) seier for oss som er glade i vin. Det er generell enighet om at prisene må ned for at Bordeaux skal holde sin posisjon i et hardt presset marked. Luksusviner fra Burgund, Rhône, Italia og til dels Spania begynner å få konsumers oppmerksomhet og konkurransen har definitivt hardnet til. En ytteligere konsekvens er at prisene på 2. håndsmarkedet, især for '06 og '07 årgangen, vil falle betraktlig når '08 kommer ut. Disse årgangene er allerede vanskelig å bli kvitt og med '08's langt lavere utropspriser vil man nok se et skikkelig ras her.... og da er mulighetene til å gjøre kupp absolutt tilstede.
Hva med Produsentene? Vil nedgangen ta knekken på dem? Neppe! når vi snakker om de grådigste chateaux viser et grovt regnestykke foretatt av vinforum at produksjonskostnadene til for eksempel den mye nevnte Petrus beløper seg til ca 30 euro flasken. ser man bort i fra negociantkostnader (som er små i denne sammenheng) vil en flaskepris ut fra produsent på 1000 euro gi rimelig mye i frimerkekassa.
Så er spørsmålet; må en vin fra Bordeaux koste tusenvis av kroner for å være god? Prisadelen i Bordeaux er innenfor en klassifisering som daterer tilbake til 1855 og deler slottene i 5 Cru. i 1. Cru finnes det fem slott som skal være pris og kvalitetsledene. 2.cru holder tett følge, mens feltet sprer seg litt mer etter dette. Ut over disse Cru vinene finnes det egen Cru inndeling i St.Emilion og Sauternes, mens toppviner fra Pomerol også kommanderer høye priser. Det er også appellasjoner som står utenfor Cru Systemet, og det er her man kan finne prisgunstige alternativer.
En Primeur har nok endret seg litt etter at verdens børser gikk bananas, noe som virker umiddelbart positivt på oss med normale budsjetter. tiden vil vise om dette er et unntaksår eller om Le Bordelais virkelig kan holde seg på et mer menneskelig nivå i årene som kommer.
Jeg har plukket ut et par rimelige Bordeaux viner til rundt hundrelappen som er drikkeverdige, lette og friske og gjør plass i lommeboken til en toppvin fra '08 når den slippes.
Chateau LaMothe Réserve Joubert 2006
Côtes de Bourg, Bordeaux
50% Cabernet Sauvignon 50% Merlot
kr 99,90 Naturkork, 12,5% alk
Middels intens nese med aromaer mot plommer med hint av lakris og blyantspiss. rimelig ukomplisert og vennelig. I munnen gir den mye frukt mot kirsebær, men temmelig ensidig i smaksbildet. middels fyldig og med god syre slik at man fint kan bruke den til kjøtt med litt fettinnhold. I disse grilldager kan vel sommerkoteletter passe...
74 poeng
Chateau Le Gorre 2006
Bordeaux Superior
50%Merlot, 30 % Cabernet Sauvignon, 20% Cabernet Franc
kr 135 naturkork 12,5% alk
Mørke saftige bær mot solbær og rosin. streif av urter. vinen mangler litt syre, men har mye frukt mot solbær og bjørebær. god lengde på ettersmaken og en meget drikkevennlig vin som godt kan nytes uten matfølge. Kan fungere til kjøtt med lite fettinnhold, f.eks svin eller renskårede fileter.
76 poeng
Prisene for topp Bordeaux har alltid hørt hjemme i toppsjiktet, men det tok for alvor av med 2000 årgangen. I En Primeur smakingen som holdes i April året etter innhøstingen ble årgangen hyllet som "årtusenets årgang" og "beste siden (legendariske) '61". Superlativene haglet rundt vinene og det var nærmest umulig å finne noen som var skeptiske, eller som holdt igjen forventningene. Prisene skjøt i været som en heliumballong som smetter ut av en barnehånd på stevneplassen siste helgen i August.Det ble skapt en kjøpelyst i markedet som drev prisene oppover også i middelmådige årganger som '01 og '02. Selv '03, som i utgangspunktet ble utropt til katastrofeår på grunn av den varme sommeren(selv om den har blitt moderert og oppjustert siden)stanset ikke investeringslysten til blant annet nyrike russere. I tillegg slang det Asiatiske markedet seg på jaget, slik at vin som det gamle primærmarkedet( Storbritannia) ikke ville ha forsvant østover isteden. '04 var også en jevnt god årgang hvor prisbevisste negocianter begynte å stille spørsmål hvor det hele skulle ende
Etter knallårgangen 2005 som nok en gang ble hyllet som "årtusenets årgang" ble prisene virkelig utilgjengelige for hvermannsen. En vin som Petrus gikk fra en kassepris i '04 på ca £4400 pr kasse (£367 pr flaske) til smått utrolige £11000 pr kasse (£917 pr flaske). Heliumsballongen ble plutselig til en rakett med ekstra boostere.
Slott som Chateau Haut Brion hoppet fra £885 pr kasse til £3650 pr kasse.
Da Prisfesten så ut til å fortsette også i den markert dårligere '06 årgangen(i forhold til '05) begynte markedet å sette på bremsene. Prisene ble nedjustert en smule i 07 årgangen, men en meget sterk Euro mot Pund utlignet denne forskjellen.
I årets En Primeur truet mange innkjøpere med å boikotte evenementet, og det var en liten stund snakk om at denne lange tradisjonen skulle suspenderes. Noen slott, deriblant Chateau Angelus gikk ut i forkant av En Primeuren og uttalte en betydelig nedgang i prisene i lys av den finansielle situasjonen i verden. Dette gjorde kanskje at interessen gikk fra iskald til lunken.
Prisene har droppet for de store kanonene også. Chateau Latour som ligger i tet blant 1.cru vinene har kommet ut med en pris på ca £130/flaske hvilket tilsvarer ca halv pris av '07 som debuterte på £240/flaske. I snitt har prisene droppet ca 40% i årets En primeur.
Så hva betyr egentlig dette? for konsumentene er finanskrisen en gudegave, for investorene er den ruin. En del av problemet med prisgaloppen er jo nettopp at vin har blitt kjøpt med tanke på 2.håndsmarkedet hvor prisene kan nå astronomiske summer ( jeg så for eksempel en flaske Petrus til 2500Euro i en vinhandel i Italia). Dette har ført til at vinene blir utilgjengelige for dem med vanlige lønningsposer og videre at vinene går bort fra å være et nytelsesprodukt til å bli en simpel handelsvare med formål å gi store fortjenester.
I så måte må årets en primeur ses å være en (liten) seier for oss som er glade i vin. Det er generell enighet om at prisene må ned for at Bordeaux skal holde sin posisjon i et hardt presset marked. Luksusviner fra Burgund, Rhône, Italia og til dels Spania begynner å få konsumers oppmerksomhet og konkurransen har definitivt hardnet til. En ytteligere konsekvens er at prisene på 2. håndsmarkedet, især for '06 og '07 årgangen, vil falle betraktlig når '08 kommer ut. Disse årgangene er allerede vanskelig å bli kvitt og med '08's langt lavere utropspriser vil man nok se et skikkelig ras her.... og da er mulighetene til å gjøre kupp absolutt tilstede.
Hva med Produsentene? Vil nedgangen ta knekken på dem? Neppe! når vi snakker om de grådigste chateaux viser et grovt regnestykke foretatt av vinforum at produksjonskostnadene til for eksempel den mye nevnte Petrus beløper seg til ca 30 euro flasken. ser man bort i fra negociantkostnader (som er små i denne sammenheng) vil en flaskepris ut fra produsent på 1000 euro gi rimelig mye i frimerkekassa.
Så er spørsmålet; må en vin fra Bordeaux koste tusenvis av kroner for å være god? Prisadelen i Bordeaux er innenfor en klassifisering som daterer tilbake til 1855 og deler slottene i 5 Cru. i 1. Cru finnes det fem slott som skal være pris og kvalitetsledene. 2.cru holder tett følge, mens feltet sprer seg litt mer etter dette. Ut over disse Cru vinene finnes det egen Cru inndeling i St.Emilion og Sauternes, mens toppviner fra Pomerol også kommanderer høye priser. Det er også appellasjoner som står utenfor Cru Systemet, og det er her man kan finne prisgunstige alternativer.
En Primeur har nok endret seg litt etter at verdens børser gikk bananas, noe som virker umiddelbart positivt på oss med normale budsjetter. tiden vil vise om dette er et unntaksår eller om Le Bordelais virkelig kan holde seg på et mer menneskelig nivå i årene som kommer.
Jeg har plukket ut et par rimelige Bordeaux viner til rundt hundrelappen som er drikkeverdige, lette og friske og gjør plass i lommeboken til en toppvin fra '08 når den slippes.
Chateau LaMothe Réserve Joubert 2006
Côtes de Bourg, Bordeaux
50% Cabernet Sauvignon 50% Merlot
kr 99,90 Naturkork, 12,5% alk
Middels intens nese med aromaer mot plommer med hint av lakris og blyantspiss. rimelig ukomplisert og vennelig. I munnen gir den mye frukt mot kirsebær, men temmelig ensidig i smaksbildet. middels fyldig og med god syre slik at man fint kan bruke den til kjøtt med litt fettinnhold. I disse grilldager kan vel sommerkoteletter passe...
74 poeng
Chateau Le Gorre 2006
Bordeaux Superior
50%Merlot, 30 % Cabernet Sauvignon, 20% Cabernet Franc
kr 135 naturkork 12,5% alk
Mørke saftige bær mot solbær og rosin. streif av urter. vinen mangler litt syre, men har mye frukt mot solbær og bjørebær. god lengde på ettersmaken og en meget drikkevennlig vin som godt kan nytes uten matfølge. Kan fungere til kjøtt med lite fettinnhold, f.eks svin eller renskårede fileter.
76 poeng
fredag 1. mai 2009
Film og vin - en anmeldelse
Filmen Bottleshock (Vin i vrangstrupen på norsk)har sneket seg stille inn på norske kinoer uten å skape overskrifter. En film om vin har vel ikke den helt store appellen, men med den flotte filmen Sideways, som ble nominert til hele fem Oscar, i minne, er det ikke noen tvil om at nettopp denne sjangeren har mye å komme med. Bottleshock omhandler den berømte blindsmakingen i Paris i 1976 hvor Amerikanske viner tok hjem seieren mot langt mer berømt fransk motstand i både rød og hvitvinsklassen. Smakingen fikk stor betydning for produsenter i det vi kaller Den Nye Verden da det åpnet øynene for mange Europeere om at det kunne produseres god vin i andre land også. (Franskmennene har vel egentlig aldri anerkjent denne smakingen, men pytt pytt..)
Siden Skien Kino ikke har tatt seg bryet (ennå...) til å sette opp filmen, tok vi sammen med noen venner saken i egne hender med en hjemmevisning. Som seg hør og bør hadde vi både Amerikansk og Fransk vin på bordet slik at vi kunne ha vår egen uhøytidelige kåring.
Filmen viser historien fra vinneren av Hvitvinsklassen, Chateau Montelena, sin side. Eieren Jim Barret (Bill Pullman) har ambisjoner om å lage den beste Chardonnay jorda hans kan få frem. Sammen med Sønnen Bo ( Chris Pine) jobber han for å få økonomien til å gå rundt når han møter Engelskmannen Steve Spurrier (Alan Rickman) som vil arrangere en blindsmaking mellom Amerikanske og Franske Toppviner for å skape blest om sitt eget vinakademi i Paris. Spurrier har reist til California og Napa Valley for å finne verdige motstandere til de Franske topp Chateauene og får hjelp av familien Barrett.
De fantastiske panoramaene som nesten tar pusten fra deg og en god story, samt den nærmest uunngåelige Amerikanske patriotismen gjør dette til en feel-good film uten at den bikker over i klisje-land. Anbefales på det varmeste
Som nevnt hadde vi vår egen Amerikansk/Franske kåring. Jeg hadde plukket med meg en Syrah fra Truchard Family Vineyards i Napa Valley (USA) og Paul Jaboulet Ainé "Les Jalets" Crozes Hermitage (Frankrike) som også er på Syrah. Amerikanske Syrah produsenter har ofte tatt mål av seg å lage viner i samme stil som den nordlige Rhône-dalen, selv om de noen ganger blir litt kraftigere og fruktigere enn sine Franske motparter. Franske vinbønder på sin side lever trygt i den viten at de lager verdens benchmark Syrah.... kanskje det har gjort dem litt sløve?
Personlig er jeg veldig fan av den deilige, kjølige, definerte frukten i en Fransk Syrah. Nivåene av komplekse og interessante viner varierer i takt med pris, og de gode er dessverre meget høyt priset. Amerikanerene lager ofte viner med mye frukt og kraft i front med mye eik og høy alkohol. De som lykkes er derimot fantastiske. Fortsatt sitter frukten i front og dominerer, men produsenter som for eksempel Bonny Doon lager flotte, elegante og typeriktige Syrah viner som knuser franskmennene på pris i forhold til kvalitet.
kveldens to viner
Paul Jaboulet Ainé "les Jalets" Crozes Hermitage 2006
Nord Rhône, Frankrike
100% Syrah
kr 149,- naturkork, 12,5% alk
klassisk nese med bjørnebær, mørke bær og litt gasbind/medisinalt. intens. vinen har fått 12 måneder på fat uten at det preger vinen. I munnen er vinen middels fyldig med runde middels tørre tanniner. frukten er fint fremme, med peppertoner i finish. lang ettersmak. God og enkel syrah som ikke skuffer deg. har dog smakt denne langt bedre i 2005 utgaven. kan fint brukes utover grillsesongen til fileter av okse eller lam.
82 poeng
Truchard Family Vineyards Syrah 2006
Napa Valley, California, USA
100% Syrah
kr 116,20 naturkork, 14,3% alk
Mørke Skogsbær i nesen, samt litt hint av kamfer og peppertoner. Mer intens enn Les Jalets. I munnen føles den fyldigere og har en flott syrestruktur. Tanninene er også her runde og middels tørre. Frukten er litt varmere, men har flott konsentrasjon og ettersmak. litt mer kompleks. Her skal det legges til at prisen er meget gunstig da den selges fra produsent i USA for ca $28. Altså: løp å kjøp før den blir dyrere!:). Brukes også fint til grillmat, men takler nok litt kraftigere kjøtt en Les Jalets.
84 poeng
Vinneren på kvalitet og pris er nok en gang USA.... om det er stemningen i filmen som påvirker kan diskuteres. Det som ikke levnes noen tvil er at man kan få prisgunstige, hyggelige overraskelser fra landet over dammen. Jeg har allerede flere i min kjeller
Siden Skien Kino ikke har tatt seg bryet (ennå...) til å sette opp filmen, tok vi sammen med noen venner saken i egne hender med en hjemmevisning. Som seg hør og bør hadde vi både Amerikansk og Fransk vin på bordet slik at vi kunne ha vår egen uhøytidelige kåring.
Filmen viser historien fra vinneren av Hvitvinsklassen, Chateau Montelena, sin side. Eieren Jim Barret (Bill Pullman) har ambisjoner om å lage den beste Chardonnay jorda hans kan få frem. Sammen med Sønnen Bo ( Chris Pine) jobber han for å få økonomien til å gå rundt når han møter Engelskmannen Steve Spurrier (Alan Rickman) som vil arrangere en blindsmaking mellom Amerikanske og Franske Toppviner for å skape blest om sitt eget vinakademi i Paris. Spurrier har reist til California og Napa Valley for å finne verdige motstandere til de Franske topp Chateauene og får hjelp av familien Barrett.
De fantastiske panoramaene som nesten tar pusten fra deg og en god story, samt den nærmest uunngåelige Amerikanske patriotismen gjør dette til en feel-good film uten at den bikker over i klisje-land. Anbefales på det varmeste
Som nevnt hadde vi vår egen Amerikansk/Franske kåring. Jeg hadde plukket med meg en Syrah fra Truchard Family Vineyards i Napa Valley (USA) og Paul Jaboulet Ainé "Les Jalets" Crozes Hermitage (Frankrike) som også er på Syrah. Amerikanske Syrah produsenter har ofte tatt mål av seg å lage viner i samme stil som den nordlige Rhône-dalen, selv om de noen ganger blir litt kraftigere og fruktigere enn sine Franske motparter. Franske vinbønder på sin side lever trygt i den viten at de lager verdens benchmark Syrah.... kanskje det har gjort dem litt sløve?
Personlig er jeg veldig fan av den deilige, kjølige, definerte frukten i en Fransk Syrah. Nivåene av komplekse og interessante viner varierer i takt med pris, og de gode er dessverre meget høyt priset. Amerikanerene lager ofte viner med mye frukt og kraft i front med mye eik og høy alkohol. De som lykkes er derimot fantastiske. Fortsatt sitter frukten i front og dominerer, men produsenter som for eksempel Bonny Doon lager flotte, elegante og typeriktige Syrah viner som knuser franskmennene på pris i forhold til kvalitet.
kveldens to viner
Paul Jaboulet Ainé "les Jalets" Crozes Hermitage 2006
Nord Rhône, Frankrike
100% Syrah
kr 149,- naturkork, 12,5% alk
klassisk nese med bjørnebær, mørke bær og litt gasbind/medisinalt. intens. vinen har fått 12 måneder på fat uten at det preger vinen. I munnen er vinen middels fyldig med runde middels tørre tanniner. frukten er fint fremme, med peppertoner i finish. lang ettersmak. God og enkel syrah som ikke skuffer deg. har dog smakt denne langt bedre i 2005 utgaven. kan fint brukes utover grillsesongen til fileter av okse eller lam.
82 poeng
Truchard Family Vineyards Syrah 2006
Napa Valley, California, USA
100% Syrah
kr 116,20 naturkork, 14,3% alk
Mørke Skogsbær i nesen, samt litt hint av kamfer og peppertoner. Mer intens enn Les Jalets. I munnen føles den fyldigere og har en flott syrestruktur. Tanninene er også her runde og middels tørre. Frukten er litt varmere, men har flott konsentrasjon og ettersmak. litt mer kompleks. Her skal det legges til at prisen er meget gunstig da den selges fra produsent i USA for ca $28. Altså: løp å kjøp før den blir dyrere!:). Brukes også fint til grillmat, men takler nok litt kraftigere kjøtt en Les Jalets.
84 poeng
Vinneren på kvalitet og pris er nok en gang USA.... om det er stemningen i filmen som påvirker kan diskuteres. Det som ikke levnes noen tvil er at man kan få prisgunstige, hyggelige overraskelser fra landet over dammen. Jeg har allerede flere i min kjeller
tirsdag 28. april 2009
Vin til helgen? sjekk Månekalenderen
I en artikkel på www.vinforum.no , refereres det til Maria Thuns månekalender som mal for når man best kan nyte sin vin. Bakgrunnen er at en av Englands største supermarkedkjeder; Tesco, har gått ut å innrømmet at de holder vinsmakinger på dager som i følge Thuns Månekalender er fordelaktige.
Månekalender har lenge vært brukt blant tilhengere av Rudolf Steiners lære, hva vi kaller biodynamisk dyrkning. Det er ikke lenger oppsiktsvekkende når foregangsmenn som Nicolas Joly fra Loire predikerer sine syn på Biodynamisk jordbruk som den sanne veien( www.coulee-de-serrant.com -meget interessant side) for han har mange trosfeller innen vinverdenen. Det er vanskelig å nekte for at de kan være inne på noe; å drive jordbruk i pakt med naturen uten kjemikalier.
Mer oppsiktsvekkende er det at multimilliard selskaper som Tesco og Marks & Spencers legger opp sine (vin)forretninger etter månefasene.
Maria Thuns kalender er lagt opp i fire faser: frukt, blomst, blad og rot hvorav de to første regnes som fordelaktige for vinkonsum. Kalenderen forteller forøvrig om andre kjekke ting å ha kontroll på som når man bør, så frø, klippe håret(!), bake brød etc (se www.astrolgie-info.com/mocal.cgi?language=eng&sidtrop=sid).
Lykken vil ha det til at 1.mai helgen er en bra helg å nyte et glass vin og jeg har plukket ut noen som kan være månefasen verdig.
som en aperitif:
Laurent Perrier Brut
45%Chardonnay, 40% Pinot Noir, 15% Pinot Meunier
6 måneder på ståltank
Champagne, Frankrike
kr 345,-
Deilig og frisk Champagne som har litt restsødme. Smaken er preget av gule epler, med hint av toast og litt mineralsk. Moussen er behagelig og ettersmaken har god lengde. Denne fungerer glimrende som aperitif og kan gjerne følge en forrett på skalldyr eller dampet fisk.
Hvitvin til maten:
Terpin Ribolla Gialla 2004
kr 244, 90
se: "besøk hos Franco Terpin" på denne bloggen
Denne vinen er forøvrig Biodynamisk dyrket!
Defaix Chablis Vieilles Vignes 2006
100% Chardonnay
Burgund, Frankrike
kr 199, 90
Flott Chablis fra "gamle" vinstokker. Klassisk Nese med Epler og lime. flott mineralitet. fin fylde og flott fruktkonsentrasjon. Limepreget finish. Denne er glimrende til skalldyr og hvit, dampet fisk.
Rød til Maten
Fenocchio Barbera d'Alba Superiore 2006
100% Barbera
Piemonte, Italia
kr 145,-
Jordtoner med frukt mot kirsebær. pent eikepreg. Fruktig i munnen med deilig, lang ettersmak. bra syrestruktur i vinen gjør dette til en god matvin. prøv til Grillmat.
God 1. Mai feiring!
Månekalender har lenge vært brukt blant tilhengere av Rudolf Steiners lære, hva vi kaller biodynamisk dyrkning. Det er ikke lenger oppsiktsvekkende når foregangsmenn som Nicolas Joly fra Loire predikerer sine syn på Biodynamisk jordbruk som den sanne veien( www.coulee-de-serrant.com -meget interessant side) for han har mange trosfeller innen vinverdenen. Det er vanskelig å nekte for at de kan være inne på noe; å drive jordbruk i pakt med naturen uten kjemikalier.
Mer oppsiktsvekkende er det at multimilliard selskaper som Tesco og Marks & Spencers legger opp sine (vin)forretninger etter månefasene.
Maria Thuns kalender er lagt opp i fire faser: frukt, blomst, blad og rot hvorav de to første regnes som fordelaktige for vinkonsum. Kalenderen forteller forøvrig om andre kjekke ting å ha kontroll på som når man bør, så frø, klippe håret(!), bake brød etc (se www.astrolgie-info.com/mocal.cgi?language=eng&sidtrop=sid).
Lykken vil ha det til at 1.mai helgen er en bra helg å nyte et glass vin og jeg har plukket ut noen som kan være månefasen verdig.
som en aperitif:
Laurent Perrier Brut
45%Chardonnay, 40% Pinot Noir, 15% Pinot Meunier
6 måneder på ståltank
Champagne, Frankrike
kr 345,-
Deilig og frisk Champagne som har litt restsødme. Smaken er preget av gule epler, med hint av toast og litt mineralsk. Moussen er behagelig og ettersmaken har god lengde. Denne fungerer glimrende som aperitif og kan gjerne følge en forrett på skalldyr eller dampet fisk.
Hvitvin til maten:
Terpin Ribolla Gialla 2004
kr 244, 90
se: "besøk hos Franco Terpin" på denne bloggen
Denne vinen er forøvrig Biodynamisk dyrket!
Defaix Chablis Vieilles Vignes 2006
100% Chardonnay
Burgund, Frankrike
kr 199, 90
Flott Chablis fra "gamle" vinstokker. Klassisk Nese med Epler og lime. flott mineralitet. fin fylde og flott fruktkonsentrasjon. Limepreget finish. Denne er glimrende til skalldyr og hvit, dampet fisk.
Rød til Maten
Fenocchio Barbera d'Alba Superiore 2006
100% Barbera
Piemonte, Italia
kr 145,-
Jordtoner med frukt mot kirsebær. pent eikepreg. Fruktig i munnen med deilig, lang ettersmak. bra syrestruktur i vinen gjør dette til en god matvin. prøv til Grillmat.
God 1. Mai feiring!
tirsdag 21. april 2009
Useriøse restaurant anmeldere, del 2
Jeg har tidligere skrevet litt om restaurant anmelderes likegylgdighet til restaurantbransjen. Stadig vekk er det på trykk artikler i dagspressen som vitner om liten eller ingen forståelse for en yrkesgruppe som absolutt bør bli tatt på alvor. Ofte er det flåsete og ubegrunnet kritikk andre ganger roses det på tynt grunnlag mat som er laget på halvfabrikat. Sjelden leser man en god anmeldelse med tilstrekkelig informasjon om hva spisestedet har å tilby, men blir heller avspist med en skolestil preget hva-spiste-jeg-og-var-det-godt historie.
Her i fjorden er det TA som er den store synderen med en restaurantside som er, mildest talt, elendig. I noe som ellers er en ok avis, bruker redaktøren tydeligvis restaurant besøk som en slags premie til sine ansatte, hvorpå de må skrive en artikkel om stedet de har vært. Hva slags grunnlag har de for å kunne skrive en rettferdig anmeldelse? det holder ikke med å være i stand til å tygge!!!
I sin "restaurantguide" finnes rimelig dårlig informasjon om restauranten, rikelig med pjatt fra ukens Han & Henne, ingenting er skrevet om maten stedet tilbyr utover det de har glefset i seg, og slettes ingenting om hva man kan drikke. Ofte er det som står mer eller mindre sakset rett fra internett( som i artikkelen om Marché kroa på Grelland) og overhodet ikke rettet mot forbruker. Det er også hårreisende at man ofte lovpriser ting som varm, fabrikklaget eplekake med iskuler fra diplom is. Dette sier jo ikke mye om håndtverket som er lagt ned i maten i noen særlig positiv retning.
Hva skal så en god restaurant anmeldelse inneholde? I utgangspunktet skal jo en god anmeldelse være en pekepinn om hva slags kjøkken man kan vente seg og om mat og drikke er verdt prisen som kreves. Altså bør innholdet i en restaurant anmeldelse være følgende:
Her i fjorden er det TA som er den store synderen med en restaurantside som er, mildest talt, elendig. I noe som ellers er en ok avis, bruker redaktøren tydeligvis restaurant besøk som en slags premie til sine ansatte, hvorpå de må skrive en artikkel om stedet de har vært. Hva slags grunnlag har de for å kunne skrive en rettferdig anmeldelse? det holder ikke med å være i stand til å tygge!!!
I sin "restaurantguide" finnes rimelig dårlig informasjon om restauranten, rikelig med pjatt fra ukens Han & Henne, ingenting er skrevet om maten stedet tilbyr utover det de har glefset i seg, og slettes ingenting om hva man kan drikke. Ofte er det som står mer eller mindre sakset rett fra internett( som i artikkelen om Marché kroa på Grelland) og overhodet ikke rettet mot forbruker. Det er også hårreisende at man ofte lovpriser ting som varm, fabrikklaget eplekake med iskuler fra diplom is. Dette sier jo ikke mye om håndtverket som er lagt ned i maten i noen særlig positiv retning.
Hva skal så en god restaurant anmeldelse inneholde? I utgangspunktet skal jo en god anmeldelse være en pekepinn om hva slags kjøkken man kan vente seg og om mat og drikke er verdt prisen som kreves. Altså bør innholdet i en restaurant anmeldelse være følgende:
- informasjon om besøksadresse, telefon/mail for bordbestilling og eventuelt nettside, samt åpningstider.
- Hvilken retning har kjøkkenet? fransk inspirert, middelhavskjøkken eller norsk husmannskost. viktig info når man skal velge restaurant.
- brukes det ferske råvarer, er maten laget på stedet eller halvfabrikat? brukes det lokale råvarer?
- er menyen balansert? hva kan man velge i? Maten anmelder spiser skal selvfølgelig bedømmes, men ofte sies det ingenting om det generelle kvalitets nivå i forhold til pris.
- Har spisestedet en signatur rett, eller noe de er spesielt kjent for?
- Drikke til maten er viktig! er drikkekartet interessant? hva tilbys og hvilket prisnivå ligger de på
- atmosfære
- service! Dette punktet skrives det sjelden om, men restaurantens kontakt med gjesten burde være veldig viktig å få med seg. Her er det av betydning for anmelder å vite litt om hva slags spisested man befinner seg i for å legge service nivået. TA presterte engang å gi Jegermesteren pepper fordi servitøren stod å pratet om hver enkelt rett ved bordet. Noe som er urettferdig og vitner om dårlig forståelse da Fine Dining konseptet som denne restauranten respresenterer nettopp går ut på å gi gjesten et innblikk i hva man spiser og ikke bare slenge maten på bordet og gå sin vei.
Det er viktig for en bransje som på landsbasis sysselsetter drøye 50000 mennesker(statistisk sentralbyrå) å bli bedømt på et fair grunnlag. En seriøs restaurantguide burde ha fastsatte statutter man bedømmer etter. En god anmelder bør ikke være anonym, men stå for sin kritikk og ta imot tips råd og motkritikk som måtte komme. Det er ikke nødvendig å være profesjonell innen mat og vin, men en viss kompetanse bør kreves. Man setter ikke en døv person til å skrive CD anmeldelser! Kategoriser restauranter slik at Henrik & Kompani ikke (ihvertfall ikke uten grunn) blir sammenlignet med slusekroa på Ulefoss eller Marché på Grelland(hva pokker gjør en anmeldelse av en veikro i Vestfold i TA, uansett)
TA må ta ansvar for sin dårlige holdning til en seriøs bransje! Gi oss forbrukerinformasjon vi kan bruke eller legg ned "Restaurantguiden"! Vis oss hva dere legger til grunn for hva som er en god restaurant og få tak i noen som kan skrive seriøst om dette, eller la vær å skrive noe i det hele tatt!
God og seriøs kritikk vil være med på å anspore bransjen til å bli bedre og inspirere folk til å gå ut å spise! det hadde vært fint om TA ville bidra til dette som en av fylkets største aviser
Til slutt et lite råd til Ove Mellingen; mal på gode restaurantanmeldelser finner du i bladet Vinforum, for eksempel. sjekk http://www.vinforum.no/ for et abonnement
mandag 20. april 2009
Gambero Rosso Roadshow i Oslo
Gambero Rosso er Italias største mat og vin magasin. De kårer årlig de beste produsentene i Italia hvor Tre Bicchieri, eller tre glass, er toppscore. Disse samles i en publikasjon som utgjør den Italienske vinbibelen Vini Italia.
Hvert år tar man med seg de 60 beste produsentene i Italia og drar ut på landeveien for å predikere vin. I dag var det Oslos tur til å holde vertskap.
På ærverdige Grand hotell startet jeg dagen med en Master class med Gambero Rossos egen "doctor wine"; Danielle Cernilli, en trinn, beskjegget herremann som ble presentert som en autoritet på Italiensk vin. 19 viner skulle smakes på en knapp time.
Herr Cernilli tok oss igjennom vinene med stor kunnskap og en god dose lun humor. Han fortalte oss at skjønnheten i en vin var som skjønnheten hos en kvinne: En Italiensk, lagringsdyktig vin er som en pike som trenger tid til å blomstre til en vakker kvinne, mens for eksempel en Australsk vin var som en kvinne som var vakker i sin ungdom, men falmet fort.
Viner som imponerte i Master classen var Villa Poggio Salvi Brunello di Montalcino DOCG Riserva 2001(ikke tilgjengelig i Norge), Sugarille Brunello di Montalcino DOCG 2004, fra Piemontes superprodusent Angelo Gajas eiendommer i Toscana( kommer snart til Norge, i følge agent) og Antica Chiusina Vino Nobile di Montalcino DOCG 2004(ikke i Norge). Disse tre var toppen av 19 meget gode viner hvorav de to siste viste oss hva som ligger i den sublime 2004 årgangen.
I det store smakerommet sto 60 produsenter klare med sine viner. Blant de fremste kan nevnes Castello Banfi fra Toscana med sin hvite Centine Bianco Toscana IGT 2008, en blanding av Sauvignon Blanc, Chardonnay og Pinot Grigio i like deler, hvor Sauvignon dominerer smaksbildet. Har du en terrasse bør dette være vinen du drikker på den i sommer! Vinen kommer på vinmonopolet snart og bør ligge på rundt 120 kr. Videre er Banfis Brunello 2004 også god(2003 koster 325,-) http://www.castellobanfi.com/
Angelo Gajas Barbaresco 2005 var også Fantastisk og kan fås tak i her til lands om man kontakter agenten(Robert Prizelius as - ca 1800-2000 kr. Mulig litt rimeligere siden den, selv om det er et godt år, kommer etter den glimrende 2004 årgangen)
Sassicaia 2005 var også, som forventet, meget bra og går for nette 999, 90 kr.
Noen hyggelige overraskelser fant jeg også i produsenten Azienda Agricola Gulfi fra Sicilia som spesialiserer seg på druen Nero d'Avola og forskjellige uttrykk av denne(http://www.gulfi.it/). Produsenten blir trolig snart å finne på Vinmonopolets hyller og er definitivt noe å følge med på.
Fra Sicilia kommer også produsenten Planeta med sin glimrende Chardonnay Sicilia IGT 2007(kr 269,- på vinmonopolet), en mineralsk og frisk chardonnay med kjølig flott frukt. Deilig til dampet hvit fisk og skalldyr. (http://www.planeta.it/)
Allegrini skal også nevnes for sin, alltid, gode Amarone (kr 439, 20) og den glimrende La Poja (kr 469,90). se forøvrig egen artikkel om Allegrini på denne bloggen
Alt i alt er det ingen tvil om at man finner et mangfold i den Italienske vinverden. Det er absolutt mye spennende å smake. de vinene som klarer seg best er laget på druer som er typiske for den regionen de vokser i, men det er også hyggelige unntak som viser at Italienske vinmakere våger å eksperimentere for å lage god vin.
Hvert år tar man med seg de 60 beste produsentene i Italia og drar ut på landeveien for å predikere vin. I dag var det Oslos tur til å holde vertskap.
På ærverdige Grand hotell startet jeg dagen med en Master class med Gambero Rossos egen "doctor wine"; Danielle Cernilli, en trinn, beskjegget herremann som ble presentert som en autoritet på Italiensk vin. 19 viner skulle smakes på en knapp time.
Herr Cernilli tok oss igjennom vinene med stor kunnskap og en god dose lun humor. Han fortalte oss at skjønnheten i en vin var som skjønnheten hos en kvinne: En Italiensk, lagringsdyktig vin er som en pike som trenger tid til å blomstre til en vakker kvinne, mens for eksempel en Australsk vin var som en kvinne som var vakker i sin ungdom, men falmet fort.
Viner som imponerte i Master classen var Villa Poggio Salvi Brunello di Montalcino DOCG Riserva 2001(ikke tilgjengelig i Norge), Sugarille Brunello di Montalcino DOCG 2004, fra Piemontes superprodusent Angelo Gajas eiendommer i Toscana( kommer snart til Norge, i følge agent) og Antica Chiusina Vino Nobile di Montalcino DOCG 2004(ikke i Norge). Disse tre var toppen av 19 meget gode viner hvorav de to siste viste oss hva som ligger i den sublime 2004 årgangen.
I det store smakerommet sto 60 produsenter klare med sine viner. Blant de fremste kan nevnes Castello Banfi fra Toscana med sin hvite Centine Bianco Toscana IGT 2008, en blanding av Sauvignon Blanc, Chardonnay og Pinot Grigio i like deler, hvor Sauvignon dominerer smaksbildet. Har du en terrasse bør dette være vinen du drikker på den i sommer! Vinen kommer på vinmonopolet snart og bør ligge på rundt 120 kr. Videre er Banfis Brunello 2004 også god(2003 koster 325,-) http://www.castellobanfi.com/
Angelo Gajas Barbaresco 2005 var også Fantastisk og kan fås tak i her til lands om man kontakter agenten(Robert Prizelius as - ca 1800-2000 kr. Mulig litt rimeligere siden den, selv om det er et godt år, kommer etter den glimrende 2004 årgangen)
Sassicaia 2005 var også, som forventet, meget bra og går for nette 999, 90 kr.
Noen hyggelige overraskelser fant jeg også i produsenten Azienda Agricola Gulfi fra Sicilia som spesialiserer seg på druen Nero d'Avola og forskjellige uttrykk av denne(http://www.gulfi.it/). Produsenten blir trolig snart å finne på Vinmonopolets hyller og er definitivt noe å følge med på.
Fra Sicilia kommer også produsenten Planeta med sin glimrende Chardonnay Sicilia IGT 2007(kr 269,- på vinmonopolet), en mineralsk og frisk chardonnay med kjølig flott frukt. Deilig til dampet hvit fisk og skalldyr. (http://www.planeta.it/)
Allegrini skal også nevnes for sin, alltid, gode Amarone (kr 439, 20) og den glimrende La Poja (kr 469,90). se forøvrig egen artikkel om Allegrini på denne bloggen
Alt i alt er det ingen tvil om at man finner et mangfold i den Italienske vinverden. Det er absolutt mye spennende å smake. de vinene som klarer seg best er laget på druer som er typiske for den regionen de vokser i, men det er også hyggelige unntak som viser at Italienske vinmakere våger å eksperimentere for å lage god vin.
tirsdag 14. april 2009
Allegrini
utsikt over vinmarker i Valpolicella områdetAllegrini, en av Valpolicellas definitive kvalitetsprodusenter, har tatt noen orginale grep i kampen mot fyllekjøring. I et fremstøt som, ifølge Marilisa Allegrini, er ment å stimulere folk til å spise mer ute samtidig som man ønsker å belønne sjåføren, eller designated driver som det så fint heter på engelsk, gir Allegrini bort en flaske av sin gode Palazzo delle Torre om man holder seg i skinnet.
Ideen er at man heller skal kunne nyte en god flaske vin når man kommer hjem istedenfor å kjøre med promille. Flott tanke, men man må dessverre befinne seg i Italia for å "benytte" seg av denne kampanjen.
Her hjemme kan man allikevel nyte vin fra Allegrini. Stort sett hele rangen finnes på vinmonopolet. Fra en meget respektabel Soave via toppvinen La Poja til den superkonsentrerte Giovanni Allegrini Recioto della Valpollicella Classico.
Da jeg besøkte Allgrini i 2007 levnet det ingen tvil om at vi her har med toppkvalitet å gjøre. Fra vinmarker med fantastisk beliggenhet til flotte, moderne produksjonsanlegg. Silvia Allegrini, Barnebarnet til grunnlegger Giovanni, tok seg av rundturen i de vakre omgivelsene rundt landsbyen Fumane.
Nærmest vineriet ligger Palazzo delle Torre, i sydvest vendt skråning med et gammelt, nedslitt palazzo i utkanten. Soleksponeringen er formidabel. Vinstokkene er bundet opp i tradisjonell Pergola oppbinding, som enklest forklart minner om en L snudd opp ned. Dette gjør at druen ikke blir "kokt" i solen. Skråningen i vinmarken sørger allikevel for at druene får plenty med sol.
gamle vinmarker som restaureres av Allegrini
Turen videre går opp til marker som møysommelig er bygd opp i terrasser langs den stadig brattere åssiden. bokstavelig talt sten for sten. Silvia forklarer at de planlegger å dyrke en gammel, nesten glemt drue som heter Oseleto her. Siste stopp er de to vinmarkene La Grola og La Poja. Førstnevnte ligger i skråningene opp mot sistnevnte. La Poja har nærmest Legendarisk status og er 100% beplantet med Corvina. Utsikten her kan ta pusten fra de fleste. Gardasjøen ligger som en turkis juvel og blinker i vest, mens alpene kan skues mot nord, Veneto bretter seg ut mot syd, mens man mot øst kan skue den sagnomsuste poeten Dante Allegheris flotte eiendom( nå heter den Sergio Allegheri. Vinmarkene leies ut til Masi).
gamle vinmarker som restaureres av AllegriniTuren videre går opp til marker som møysommelig er bygd opp i terrasser langs den stadig brattere åssiden. bokstavelig talt sten for sten. Silvia forklarer at de planlegger å dyrke en gammel, nesten glemt drue som heter Oseleto her. Siste stopp er de to vinmarkene La Grola og La Poja. Førstnevnte ligger i skråningene opp mot sistnevnte. La Poja har nærmest Legendarisk status og er 100% beplantet med Corvina. Utsikten her kan ta pusten fra de fleste. Gardasjøen ligger som en turkis juvel og blinker i vest, mens alpene kan skues mot nord, Veneto bretter seg ut mot syd, mens man mot øst kan skue den sagnomsuste poeten Dante Allegheris flotte eiendom( nå heter den Sergio Allegheri. Vinmarkene leies ut til Masi).
utsikt fra La Poja mot Gardasjøen i det fjerne.Vinrankene på bildet er fra La Grola vinmarken
Jordsmonnet her er en mix av leire og kalk. vinmarken er omkranset av Sypresser som gir ly mot vinden.Sypressene er også avbildet på etiketten som selve symbolet på La Poja.
I Kjelleren bruker Allegrini en del Barrique (små eikefat) og en del store (55hl) Slavonske eikefat.
Amarone på store slavonske eikefatJeg tar bare med meg mine favoritter fra denne smakingen selv om kvaliteten generelt var høy.
Palazzo delle Torre 2005
kr 179,30
70% Corvina
25% Rondinella
5% Sangiovese
Allegrinis Ripasso utgave, men kan ikke kalles det fordi den inneholder Sangiovese. De mener den tillatte druesorten Molinara ikke er kvalitetsmessig på høyden og prøver å fase denne ut. ca 70% av druene vinifiseres på vanlig måte mens de resterende 30% lages på tørkede druer og gir en større dybde til vinen.
Aromabildet gir assosiasjoner til moreller, litt tobakkshint og tørkede frukter mot rosin.
I munnen er den myk og har runde, fine tanniner (det lille som er).
ettersmaken er forholdsvis lang og konsentrasjonen i frukten er god.
Siden vi da ikke er i Italia, må vi finne oss i å kjøpe den selv, men det er den absolutt verdt. behagelig vin.
Allegrini Amarone Classico Dalla Valpolicella Classico 2004
kr 439, 20
75% Corvina
20%Rondinella
5% Molinara
For å falle innenfor appellasjonssystemet må man ha med Molinara i druemiksen. Allegrini ønsker å holde andelen på det minste tillatte nivået. Druene tørkes i 3-4 måneder før de presses. dette gir vinen en fylde som er ganske flott. Aromaene er ganske krydrete, igjen er frukten mot moreller og mørke bær, tørkede frukter og mørk sjokolade.
Tanninene er litt mer merkbare her, men fortsatt ganske runde og gode. Ettersmaken er lang og flott, frukten likeså. Dette er en vin man bør ha mat til. (for eksempel en god biff med rødvinssaus og litt sopp...) Det finnes billigere Amarone, men det finnes også andre kvalitetsnivåer...
La Poja 2001
kr 469,90
100% Corvina
Denne vinen kommer fra den vakreste vinmarken jeg noensinne har besøkt. Utsikten herfra har jeg omtalt over, men den fortjener noen superlativer til; Fantastisk!
Aromabildet i vinen ligger mot mørke bær som bjørebær og mørke, modne moreller. konsentrasjonen og ettersmaken er meget bra. Den er kompleks og gir stadig fra seg nye hemmeligheter som hint av tobakk, sjokolade......Vinen har et fantastisk liv i glasset og bør dekanteres minst en time før den nytes.
Denne vinen har jeg lagret i min kjeller og de(fleste) skal ligge der i 10-15 år til
Min favorittGiovanni Allegrini Recioto Della Valpolicella Classico 2005
kr 299, 80 (0,5l)
75% Corvina
20% Rondinella
5% Molinara
Dette er en søt rødvin som er laget på samme måte som Amarone, med den forskjell at gjæringen avbrytes før alt sukkeret "brukes opp". resultatet er en mørk og tett vin med en fantastisk konsentrasjon. Krydret nese med tørkede frukter, litt julekake aromaer. Prøv denne med sjokoladedesserter, mørke kaker eller biscotti. kan også forsøkes med Gorgonzola.
Sjekk også http://www.allegrini.it/
Abonner på:
Innlegg (Atom)
Innlegg
