Smaksnotater på Chateau Palmer

17.3.09 var jeg på smaking med Bordeaux slottet Chateau Palmer.
Opprinelig klassifisert som en 3. cru vin i 1855, har Ch Palmer alltid hatt en høyere status i markedet. Vinene har ofte oppnådd priser som ligger rett under 1.cru-nivå, og ofte sågar på par med disse vinene. (Liv-ex laget en oppdatert versjon av 1855 klassifiseringen basert på oppnådde priser siden den gang, hvor Ch Palmer rykket opp til toppen av 2.cruene http://www.decanter.com/news/news.php?id=278251)

Smakingen ble konduktert av Bernard de Laage, director of markets hos Ch Palmer. Hans entusiasme for sine viner var smittende og han delte velvillig ut sine kunnskaper om denne legendariske eiendommen.

Chateau Palmer ligger i kommunen Margeaux, den sydligste i Medoc på Girondes venstre bredd. Jordsmonnet her består hovedsakelig av grus. Til forskjell fra de kommunene som ligger nord for Margeaux hvor jordsmonnet består av en blanding av grus og leire. Dette gir viner som har mer eleganse enn sine nordlige naboer, og som gjerne refereres til som feminine.

Ch Palmer har hatt et ganske stabilt eierskap opp igjennom slottets mer enn 200 års eksistens. Frem til 1814 het eiendommen Chateau de Gasque. Dagens navn ble til da en engelsk general, Charles Palmer, tok over eierskapet. Generalen hadde innpass i aristokratiske sirkler i England og Ch Palmer ble straks en favoritt her, noe som ganske sikkert sementerte den berømmelsen slottet nyter i dag. General Palmer var imidlertid ikke en altfor dyktig forretningsmann og gikk konkurs rundt 1840. Fram til 1853 var slottet under kreditorenes styre. Dette skulle, i følge Bernard de Laage, vise seg å bli kritisk for slottet. Når den berømte Bordeaux klassifiseringen kom i 1855 baserte man denne blant annet på slottenes berømmelse og hva slags priser man kunne oppnå hos de enkelte. Ch Palmer hadde siden 1840 hatt en stupende kurve når disse elementene gjelder, og selv om det under Palmers eierskap nøt stor respekt ble det plassert som et 3.cru

I 1853 gikk slottet over i Portugisiske hender da brødrene Isaac og Emile Pereire kjøpte den. De reduserte vinmarkene fra 83 hektar (ha) til dagens 55 ha. Dette var viktig for kvaliteten da flesket som ble trimmet bort var dårligere plasserte parseller. Familien Pereire solgte eiendomen til et konsortium av Bordeaux familier i 1937 hvorav Sichel familien er dagens eiere.

Denne kontinuiteten har betydd at Ch Palmer har en distinkt "husstil" som igjen har vært med på å bidra til en trofast menighet tilhengere og stabilt høye priser.

Ch Palmer har en forholdsvis stor andel Merlot i sine viner (ofte 50%). Denne druen vokser vanligvis på leireholdig jord i Bordeaux, mens den her trives godt i grusholdig jord.

Viner smakt var Alter Ego '01 og '04, samt Chateau Palmer '96, '98, '00, '03.

1. Alter Ego 2004

kr 580,-

50% Cabernet Sauvignon

50% Merlot

Bestillingsvare

Alter Ego regnes som Ch Palmers 2.vin. Bernard de Laage forteller at denne ikke lages som en 2.vin i tradisjonell forstand hvor man bruker druer som ikke klarer cuten til hovedvinen. Alter Ego står i dag for ca 40-45% av slottets totale produksjon og lages for å gi et tidligere drikkeklart uttrykk for eiendommens terroir.

Tidligere laget man en 2. vin (på den "tradisjonelle" måten) som het La Resereve de la Generale som stod for ca 20% av total produksjon. Denne så sin siste årgang i 1997, således er 1998 første årgang Alter Ego. Det betyr bedre sortering til hovedvinen, samt bedre druer til Alter Ego.

Alter Ego har en mursteinsrød farge med stor kjerne og en ungdommelig blålilla kant. På nesen har den florale toner og innslag av cedertre og vanilje, hint av kanel. Vinen er fruktig med solbær som dominant. etter litt luft får den også litt anistoner. Vinen har runde tanniner og en frisk syrlighet. mørke bær med tobakk og bitter sjokolade. Mye kraft. frukten stopper i munn litt før tanninene og gir en tørr finish. god lengde. Dette er en Matvin. okse, vilt etc.

Drikk nå-8 år

2.Alter Ego 2001

kr 606,-

67% Merlot

33% Cabernet Sauvignon

bestillingsvare

Mørkere mursteinsrød med stor kjerne og lilla kant. Noe bunnfall.

På nesen gir den innslag av violer, cedertre, urter(mynte) og kanel. Bringebær og kirsebæraromaer med hint av anis. Tanninstrukturen er litt strammere en '04. frukten er kjølig flott konsentrert med samme aromaer som på nesen. flott, rund munnfølelse. Frukten er bedre balansert enn '04 både i konsentrasjon og lengde. også en utpreget matvin.

drikke nå -8 år

3.Chateau Palmer 2003

kr 1435,50

68% Cabernet Sauvignon

20% Merlot

12% Petit Verdot

bestillingsvare

2003 var den varmeste årgangen "since records began". Bernard de Laage fortalte at man hadde vært ute i vinmarkene og målt temperaturer inne i druene(!). høyeste målte temperatur var på 55 grader, noe som må sies å være høyt.

2003 årgangen var fryktet å bli dårlig blant kritikerene, men blant annet Robert Parker har oppjustert sin vurdering av årgangen(til fra 88 til 96).

Fargen er matt murstein med en middels stor kjerne. lilla i kanten.

Aromaer av søte, modne bær mot solbær og mørke plommer. duften av viol ligger litt i bakkant sammen med kryddertoner mot julekake.

i munnen er den rund, med godt integrerte tanniner. frukten er litt varm i munn, men konsentrasjonen er flott. Sjokolade og tobakk i finish. lang.

Drikke nå- 10 år med mat.

4. Chateau Palmer 2000

kr 3499,-

53% Cabernet Sauvignon

47% Merlot

bestillingsvare

2000 årgangen ble hyllet som den beste årgangen siden 1961. Ikke rart forventningene mine til denne var store. Jeg ble ikke skuffet.

Fargen er funklende rubinrød med stor kjerne og en ungdommelig lilla kant. På nesen dominerer duften av violer. under ligger solbær og plomme aromaer. hint av cedertre kaffe og sjokolade. med litt luft kommer aromaer av anis/ mynte frem.

Strukturen i vinen er fantastisk. gode runde tanniner og god syre. frukten kommer frem på en myk, nærmest silkeaktig måte, og aromaene av sjokolade og tobakk ligger under. søt frukt i utgangen. laaang. Utrolig kompleks.vinen har fortsatt ikke nådd toppen

drikk om 3-4 år. kommer til å vare "evig"

5. Chateau Palmer 1998

kr 1854,-

52% Merlot

43% Cabernet Sauvignon

5% Petit Verdot

bestillingsvare

fargen er ungdommelig rubinrød med middels stor kjerne og lilla kant.

Nesen er intens og preget av plommer med undertoner av solbær. animalske toner mot lær. litt støvete. kaffe og tobakk. Igjen flott struktur i vinen. tanninene er godt integrerte. kjølig, flott konsentrert frukt mot mørke bær. pepper/krydder i finish. Denne vinen er en muskelbunt! mye power! drikk om 3- 15 år:)

6. Chateau Palmer 1996

kr 1911,50

55% Cabernet Sauvignon

40% Merlot

4% Cabernet Franc

1% Petit Verdot

bestillingsvare

Dette var den mest tilgjengelige av vinene vi smakte og viste oss potensialet til Chataeu Palmer når vinen har nådd toppen

Fargen er matt rubinrød med middels stor kjerne. svakt lilla kant. mye bunnfall.

kraftig og rik nese med innslag av violer, solbær og plommer. lærtoner, med krydder og kaffehint samt litt røyktoner. litt anis i bakkant. Utrolig aromatisk.

Vinen har fortsatt forholdsvis høy syre og flott tanninstruktur. Søt i anslag med mye, silkemyk frukt. forførende og elegant med sjokolade i finish. Denne kan drikkes nå men vil holde seg på topp i 10 år til...

Konklusjonen er at Chateau Palmers viner har flott struktur og skiller seg ut på sin aromatiske nese hvor duften av violer gikk som en rød tråd igjennom årgangene. Stjernene i smakingen var uten tvil 2000 som har et potensiale som er fantastisk og 1996 med sin umiddelbare tilgjengelighet.

Alter Ego er kanskje ikke laget som en 2.vin, men må nok bare innfinne seg med den rollen. vinene hadde verken struktur eller aromakompleksitet til å hamle opp med hovedvinen. Det er vel heller ikke meningen. Prisen gjør at dette er en god måte å drikke "Palmeresque".

Mat fra Telemark

Kortreist mat er i fokus i disse miljøvernstider. Det skrives co2-regnskap for biffen vår og tanken bak er at vi skal spise lokal mat. Ikke Dumt!

Når jeg er ute å reiser, er alltid en av gledene å spise mat som er typisk for regionen vi er i. Det er ikke vanskelig når man er nedover i Europa, for eksempel, å finne lokale spesialiteter på restaurant eller i butikker. Faktisk er det ofte med patriotisk stolthet en kjøpmann fra Rhône, eller en restaurantør fra piemonte nærmest påtvinger deg delikatesser fra rett rundt svingen.

I Frankrike, for eksempel, har alle steder med mer enn tre hus en egen ost og egne viner. de lager spekepølser på gamle oppskrifter fra nedlagte klostere og baker brød med mel fra møller som daterer tilbake til middelalderen. Italia, Spania, Portugal, Østerrike, Tyskland, Sveits har alle stor regionstypisitet.

Hva har vi så i Norge? eller Telemark? Ganske mye faktisk! ...om man er villig til å legge inn litt innsats.

på siden http://www.matfratelemark.no/ ligger det inne en liste over produsenter av lokal mat. Dessverre virker det som om det selges mer mat fra Telemark i Oslo enn det gjør i Telemark.
noe av det som er å få tak i er som følger
-Borgja mjøl fra Bø i Telemark ( på Meny Saga samt i bruk på Villa Fløyen)
-Dørumsgaard Osteri i Bø i Telemark lager ost av geitemelk i mange spennende varianter, og er ute med iskrem av geitemelk ( produktene selges via ultra og Meny, samt Bondens Marked i Porsgrunn) se http://www.osteriet.no/
-Eikvang Gård har mange spennende produkter fra forskjellige typer honning og siruper, geleer og saft. De lager også litt spekeprodukter. sjekk http://www.eikvang.no/ for salgsteder.
-Fra Garden hvor Tarjei Vesaas vokste opp lager man Vesås Kurven (Ultra Herkules) som er " middags Pylse" krydret og røkt sauekjøtt
-Holte Gård i Drangedal har siden 1984 produsert gås, samt and og kylling. De har også lagt til produksjon av egg. Gården har økologiske produkter, og har en stor stjerne hos gode restauranter. http://www.holtegard.no/
-Løyte Gård, Gautefall produserer Fenalår og pinnekjøtt, samt at det bedrives innlandsfiske på Ørret, sik og abbor. www.gautefall-sentralen.no/loytegard
-Mustvedt Gård i Porsgrunn har Verdens beste solbærsaft, og sågar døgnåpen "butikk" på gården. http://www.mustvedt.no/
-Riis Gård i Bamble har gårdsutsalg med honning og eplemost fra produsenter i Telemark samt egenproduskjon av bakervarer. På nettsidene kan du skrive deg opp på SMS liste for Hjemmebakt Steinovnsbrød. http://www.riisgard.no/
-Skreppa as i Morgedal har flatbrød som er fantastisk og som er tilgjengelig på Meny og Ultra. Reiser du til Morgedal kan du få med deg et flatbrød-bake-kurs også! http://www.skreppa.no/
-Telemarkskyri er et meieri i Fyresdal som skal lage smør. Dette antas å komme på markedet ved påsketider... rett rundt hjørnet, altså. http://www.telmarkskyri.no/
-Løvenskiold Viltslakteri produserer ferske og spekede produkter av Elg. http://www.lovenskioldvilt.no/
-Borgestad gård i skien produserer oksekjøtt av meget høy kvalitet (brukes blant annet på Villa Fløyen, http://www.villa-mat.no/) og har også spekepølser. http://www.borgestadgård.no/

Disse er et lite utsnitt av hva som er tilgjengelig for fylket vårt. Telemark har mangfold som gjør det til et spennende matfylke.Ennå må man nok belage seg på å lete litt etter Telemarksmat i butikene, og svært få restauranter er ute og profilerer lokale råvarer i sine menyer, noe som jeg finner merkelig.
Spør neste gang du er på restaurant om råvarene er lokale, kikk etter produktene i butikken. Vi som forbrukere må sørge for å holde liv i etterspørselen slik at vi kan få mat som har særpreg og er spennende istedenfor masseprodusert intetsigenhet fra Gilde, Prior og Tine!
Vi har mye mer å være stolte av i Norge og Telemark enn Grandiosa og Norvegia!

Smaksnotater på Georg Breuer 2007 nyheter

Del to av vinsmaking 5.3.09 var Nyheter fra Rheingaus Georg Breuer. Det vil si den meget lovende 2007 årgangen samt et par andre godbiter. Det hele ble presentert av Georgs entusiastiske og sjarmerende barnebarn Theresa Breuer, som til daglig har sitt virke i bedriften

Georg Breuer hører til i toppskjiktet av tyske vinprodusenter, og er definitivt blant mine favoritter.
Selveste Georg vandret heden i 1982 og overlot den da nesten 100 år gamle familiebedriften til brødrene Heinrich og Bernhard. De har ca 30 ha vinmarker rundt byen Rüdesheim, samt Rauenthal. I følge fraulein Breuer en perfekt størrelse for familievirksomheten å håndtere.

GB lager flotte rieslinger fra enkeltmarker som Berg Schlossberg, Berg Rottland og Berg Roseneck. De lager også en meget bra Pinot Noir, eller Spätburgunder som det heter i Tyskland.

1. Georg Breuer Riesling Sauvage 2007
11,5% alk. Skrukork
kr 138,90

Dette er GBs enkleste vin i Norge. Vinen er frisk med fin syre og aromaer av eple og citrus. Den er velbalansert, tørr og har en flott ettersmak.
Sauvage er en fin sommervin som klarer seg bra uten mat. det lages ca 70.000 flasker årlig og i følge Theresa Breuer selges omlag halvparten i Norge og sverige.

2. Georg Breuer Rüdesheim Estate Riesling 2007
12,5% alk. Naturkork (siste årgang. fra og med 2008 kommer Estate vinene med skrukork)
kr 163,50

GBs "benchmark" riesling fra Rüdesheim. kommer fra deler av vinmarkene som får mindre sol slik at det blir mindre sukker i druene. jordsmonnet er skiferholdig.
vinen har klassiske petroleums aromaer med innslag av honing, aprikoser og citrus. Fin syrestruktur, tørr og har en fylde som gjør den til godt følge til fisk (forsøk med skrei for eksempel), skalldyr.
dette er en personlig sommerfavoritt som er knallbra til den prisen.

3.Georg Breuer Rauenthal Estate Riesling 2007
12% alk. Naturkork (siste årgang. Se over)
kr 163,50

Dette er Rauenthals "benchmark" riesling.
Har et litt søtere fruktanslag i munnen. Eple og grapefrukt. Tørr vin med bra syre.
Som over; et godt kjøp

4. Terra Montosa 2007
12% alk. naturkork
kr 205,-

Terra Montosa betyr "bratte bakker", og druene kommer også fra de bratteste skråningene i cru vinmarkene. Disse er ikke vurdert gode nok til å bli med i GBs beste viner, men blir blendet til en slags 2.vin.
jordsmonnet er for det meste skifer. Druene håndplukkes og vinen lagres på store tyske eikefat i 9 måneder, videre på flaske i 4 måneder.
Vinen er tørr og har en floral aroma ispedd epler og honning. Typisk mineralsk. flott balanse mellom frukt og syre.
passer til smaksrike fiskeretter

5.Georg Breuer Orleans 2007
100% Orleans

ca 11% alk. naturkork

kr 486,-

Dagens Kuriositet kom i form av et eksperiment med en gammel druetype man "fant igjen" i en gjenngrodd skråning. Druetypen viste seg å være Orleans, som i følge Breuer skal ha vært mye beplantet fra middelalder av. En rask sjekk i Oz Clarke sitt drueleksikon avslører at det i tilfelle må ha vært lenge siden, for der er ikke druen nevnt. Med andre ord er det lenge siden noen har forsøkt å lage en kommersiell vin av Orleans. Det er laget 400 flasker av denne vinen (så fantastisk komersiell er den jo ikke), hvorav 48 har funnet vei til Norge.

Vinen Har en lys gylden farge. Mineralske toner på nesen. Floral duft supplert med hint av aprikos, appelsiner og hvit pepper. lett bitter finish med lang ettersmak. Denne vinen er langt mer sart i aromabildet enn for eksempel rieslingen, men er elegant og forsåvidt morsom. Prøv den til dampet hvit fisk, eller en lett salat eller for seg selv som en kuriositet. Prisen er såpass høy at den nok ikke vil fly av hyllene

6.Georg Breuer Berg Roseneck Riesling 2007

13,5% alk. naturkork

kr 329,-

Er i serien av Breuers Cru viner. kommer fra enkeltvinmarken Berg Roseneck, som ligger høyt plassert utenfor Rüdesheim. Høyden gjør at det er litt kjøligere her. Jordsmonnet består av en blanding mørk skifer og hvit quartz.

Vinen har en lys strågul farge. mineralsk mot våt stein. grønne epler og lime. vinen er tørr og har et høyt syreinnhold som balanseres flott mot frukten.passer godt til fisk og skalldyr, men også gjerne til kylling og svin.

7.Georg Breuer Berg Rottland Riesling 2007

12,5% alk. naturkork

kr 329,-

Berg Rottland ligger nærmere Rhinens vannspeil og dermed litt varmere enn Berg Roseneck. Aromabildet her er litt mer subtilt enn over. Hint av mineralitet med fersken som hovedtema. litt søtere frukt. flott vin med fin syrestruktur og lang ettersmak.passer godt til grillet fisk

8. Georg Breuer Berg Schlossberg Riesling 2007

13% alk. Naturkork

kr 473,21

Dette er supervinmarken til Breuer, som eier ca 2,6 ha av denne 25 ha store vinmarken. Her må druene høstes for hånd da hellningen i skråningen er på hele 45% (!!). jordsmonnet er en blanding av skifer og quartz. dette er "babyen" til kjellermester Hermann Schmoranz

Vinen er dominert av florale aromaer, med innslag av honning og epler. Munnfylden er enorm og den varer lenge. Som alle Breuers viner er syren flott balansert av frukt. denne vinen er elegant og god som matvin til svin og kalv eller and. fisk med smørbaserte sauser.

Hvert år inviteres en samtidskunstner til å lage etiketten til årgangen

9.Georg Breuer Nonnenberg Riesling 2007

12% alk. Naturkork

kr 399,86

Breuers Cru vinmark i Rauenthal.

Vinen har en flott fylde. Den har klassiske petroleums aromaer, eple og citrus med krydder i avslutningnen. Vinen er en utpreget matvin som pares godt med fisk og lyst kjøtt.

10.Georg Breuer Spätburgunder "B" 2006

100% Pinot Noir

14,5% alk. Naturkork

kr 339,-

Breuers Spätburgunder er en av mine fvoritter og finnes i tre trinn hvorav "B" er den beste. "B" står for Bergterrassen og vinen kommer fra høytliggende vinmarker. Vinen får 18 måneder på barriques før den slippes, men fatet er pent integrert i vinen. Den har en flott, lys kirsebærrød farge med duft av kirsebær, bringebær, litt røyk og krydder(nellik) fra fat. lang og flott ettersmak.

dette er en vin som anbefales på det varmeste som en glimrende Pinot Noir. den prøver ikke å være noen burgunder, men er rett og slett en god, selvstendig PN. Verdt Prisen!

Videre i smakingen fikk vi smake noen av Breuers søte viner.

11. Berg Roseneck Auslese Goldkapsel Riesling 2007

8% alk. Naturkork. Restsukker 165g/l. syre 7,8g/l

kr 379,90 (37,5 cl)

Rik vin med innslag av epler blomster og honning. prøv med kaker, blåmugg ost.

12.Berg Rottland Auslese Goldkapsel Riesling 2007

8% alk. Naturkork. restsukker 154g/l . syre 7,8g/l

kr 379,80 (37,5cl)

Meget søt på anslag men frisk og syrlig i finish. eple og honning aromaer.

13.Berg Schlossberg Auslese Goldkapsel Riesling 2007

8% alk. naturkork. Restsukker 175g/l Syre 8,3g/l

kr 509,- (37,5cl)

Fersken, ananas og citrus i smaksbildet. fantastisk komposisjon og lengde i vinen.

14.Berg Roseneck Trockenbeerenauslese (TBA) 2007

restsukker ca 300g/l. syre 11.1 g/l

kr 1369,- (37,5cl)

TBA er en versjon som er krevende å lage. Her høstes bokstavelig talt bærene hver for seg og innhøsten går i mange omganger for å sikre perfekt modning på druene. En plukker kan derfor jobbe en hel dag for å få druer nok til en flaske!gylden farge. Honning, tørkede frukter som aprikos og dadler. innslag av nøtter og rosiner. Fantastisk lengde. (dette var den siste vinen i smakingen og varte ut til parkeringsplassen og langt forbi drammen) og en munnfylde imponerte. Dette var rett og slett godteri

Smaksnotater på Vega Sicilia

Jeg var på en Smaking med Vega Sicilia forrige tirsdag (5.3.09) hvor vi fikk smake på viner fra Familien Alvares sine eiendommer i Spania og Ungaren.
Vega Sicilia er et legendarisk vinhus i Spanias Ribera del Duero, grunnlagt i 1864 av Eloy Lecanda. Han reiste til Bordeaux og kom tilbake med 18.000 vinplanter; hovedsaklig Cabernet Sauvignon, Merlot, Malbec og Pinot Noir, som han ville plante for å lage Brandy.

I 1904 ble eiendommen kjøpt av Herrero-familien som begynte med vinproduksjon. Først i 1915 så den Mytiske "Unico" dagens lys og fikk straks en eksklusiv tilhengerskare. Vinen kunne ikke kjøpes, men ble kun gitt som gave fra eierene av vineriet til sine venner.
Alvares-familien kjøpte Vega Sicilia i 1982, og har siden lagt flere eiendommer til porteføljen, blant annet "Pintia" i Toro, "Alion" i Ribera del Duero og "Oremus" i Tokaij i Ungaren.

Vinene, og spesielt "Unico" er særdeles ettertraktede og det sies at selv kongen av Spania kun får en liten allokasjon. Det var derfor en sjelden mulighet som åpnet seg da jeg fikk en invitasjon til denne smakingen. ... kanskje var det finanskrisen som har tatt brodden av salget?

Uansett, vi fikk smake 6 viner; Pintia '06, Alion '05, Vega Sicilia Valbuena '04 , Vega Sicilia '99, Oremus Tokaij Late Harvest '06 og Oremus Tokaij Aszu 6 Puttonyos '99

1. Pintia 2006
Toro, Spania
100% Tinta de Toro (Tempranillo)
15% alk. Naturkork
Kr 384,-

Toro ligger Vest for byen Zamora helt oppe ved det nordvestre "hjørnet" av grensen mot Portugal i Provinsen Castilla y Leon. Druen Tinto de Toro er en klon av Tempranillo som har utviklet særegenheter. De lokale er rimelig hardakkede på at dette nå er for en egen art å regne.
frem til 2001 da vingården ble kjøpt opp av Alvares het vinen Alquiriz
Deler av vinen er fra vinstokker som er mellom 25-45 år gamle og delvis fra unge stokker på 5-6 år. Vinen får 13 måneder på ny eik (70% fransk Nevers, og 30% Amerikansk)
Vinen har en dyp Purpur farge og har en tett, mørk kjerne. Dufter av mørke bær, krydder og tobakk. Dette er en fruktbombe med massiv frukt i anslaget og markante tørre taniner. god syre og bitter sjokolade og krydder i finish.
vin som kan legges i kjelleren i 5-10 år

2. Alion 2005
Ribera del Duero, Spania
100% Tinto Fino (Tempranillo)
14,5% alk. Naturkork
kr 481,-

Ribera del Duero ligger lenger vest i forhold til Toro. Alion ligger "vegg-i-vegg" med Storebror; Vega Sicilia, men drives som en egen Bodega. Vinforfatteren Julian Jeffs skriver at "Vega Sicilia har laget seg en seriøs konkurrent i Alion"
Vinen har 15 måneder på franks Allier eik, men dette er pent integrert i vinen. Fruktkonsentrasjonen er flott, og tanninene er runde. Denne har mer kompleksitet enn Pintia med aromaer av mørke plommer og moreller. Lang og behagelig ettersmak ispedd litt krydder.
Her er det greit å gjøre plass i kjelleren for et par flasker, men gjør seg flott som en matvin til okse eller vilt.

3. Vega Sicilia Valbuena 5 2004
Ribera del Duero, Spania
80% Tinto Fino(Tempranillo), 5% Malbec, 15% Merlot
14% alk. Naturkork
kr 902,-

Dette er basis vinen til Vega Sicilia. Den blir lagret på en miks av ca 55% amerikansk eik og 45% fransk eik i 25 måneder.
Dyp rubinrød farge med stor kjerne.Aromaer av plommer og kirsebær med litt vanilje og cedertre. Meget flott konsentrasjon av frukt. kaffe og sjokolade. litt syrlig snerp i finish. Laaang ettersmak. flott balanse.
Denne vinen har lang levetid.

4. Vega Sicilia Unico 1999
Ribera del Duero, Spania
75% Tinto Fino(Tempranillo), 25% Cabernet Sauvignon
14% alk. Naturkork
kr 2078,24

Unico Lages kun i optimale år. 1999 var således glimrende med sen innhøstning i november. (det ble forøvrig ikke laget noen unico i '92, '93, '97) Vinen slippes ikke på markedet før etter minimum 10 års lagring fordelt på 7-8 år på eik og 3 år på flaske.
Fargen er rubinrød med en svakt oransje kant.
Aromaene er av Violer, solbær, cedertre og krydder. Disse går igjen i munnen og gir en stor og silkemyk smaksopplevelse. Vinen oppleves ikke så umiddelbar som Valbuena(over), men har mer eleganse og kompleksitet. konsentrasjon og balanse i vinen er glimrende.
Dette er en vin som kan lagres til min datters bryllup, minst.

5.Oremus Tokaij Late Harvest 2006
Tokaij, Ungaren
Furmint, Yellow Muscat, Harslevelu
13% alk. 65g/l restsukker
kr 149,- (37,5 cl)

Alvares-familien kjøpte einedommer i Ungarens tokaij område, kjent for sine søte viner.
denne senhøst vinen hadde klassiske honning og aprikosaromaer som går igjen i smaken sammen med fint touch av citrus.
god lengde og balanse.
går fint til desserter som ikke er altfor søte, blåmuggost, gåselever.

6. Oremus Tokaij Aszu 6 Puttonyos 1999
Tokaij, Ungaren
50% Furmint, 30% Harslevelu, 10% Zeta, 10% Muscat
9,5% alk. 230g/l restsukker
kr 495,-(50cl)

vinen får ca 2,5 år på flaske
Ravgul farge. aromaer som Akasie, fersken og honning. Fin syre som balanserer sødmen. munnfølelsen er enorm. Lang og deilig ettersmak.
her passer det med søte desserter. Personlig har jeg alltid hatt sansen for å matche slike viner med multer.

Det hersker ingen tvil om at disse vinene var flotte. Spesielt de to vinene Unico og Valbuena var outstanding, men Pintia var også et særdeles hyggelig bekjentskap og et godt kjøp når det gjelder kvalitet/krone. Av de søte vinene synes jeg at det finnes mange bedre alternativer enn Late Harvest Tokaij til samme pris. 6 Puttonyos vinen derimot var knallbra.

useriøse restaurantanmeldere

To av Norges mest profilerte restaurantanmeldere har blitt avslørt som juksemakere av bladet Aperitif. Torgrim Eggen og Gert Nygårdshaug har gjennom sin spalte på nettsiden www.e24.no erklært seg selv som landets ærligste restaurantskribenter. De skriver under eget navn og har nedskrevene stattuter de forholder seg til i sine omtaler.
Mange av de antatt beste spisestedene i landet har fått steinhard kritikk fra de to herrene som har blitt beryktede for sine krasse uttalelser.
Det sier seg jo selv at det ikke er bra for butikken å bli slaktet i media, men anmeldelser er jo, i en ideel verden, med på å bidra til å heve kvalitetsnivået i bransjen. Altså er konstruktiv og seriøs kritikk bra.
Eggen og Nygårdshaug har vært kompromissløse, og til tider også konstruktive i sine anmeldelser. Problemet er jo bare at de ikke har vært sammen om alle sine besøk rundtomkring på landets spiserier.
Ved et besøk på Restaurant Cru i Oslo ble herr Eggen observert av redaktør i Aperitif Jan H Amundsen (http://www.aperitif.no/?id=124241) uten herr Nygårdshaug, hvorpå en anmeldelse av stedet forelå noen uker senere.
Når store deler av spalten foregår i samtaleform mellom de to karene, er jo dette å føre lesere bak lyset. Samtidig frarøver forfatterene sitt "offer" muligheten til å bli bedømt etter kriterier de selv har slått fast at de skal dømme på. hvor er ærligheten i det?

Grunnlaget deres blir borte når de selv ikke er ryddige i forholdene hvor de ikke begge er med. De har hevdet at når de ikke alltid er sammen har de med seg en annen matkyndig person. hvem denne matkyndige er, vites ikke, men ombord på Color Fantasy hadde herr Nygårdshaug med seg en gutt på rundt 14 år, og neppe særlig mer viderekommen en heimkunnskap på ungdomskolen. Herr Eggen var slettes ikke tilstede.
Allerede her synes grunnlaget for å uttale seg etter egne kriterier vagt, men når det i tillegg vites at Nygårdshaug tilbrakte endel tid med Tequila, sitron og salt i baren før han satte seg til bords, og at han insisterte på å fortsette med dette etter å ha satt seg, blir det ikke annet enn fantastisk useriøst.
Resultatet her ble en slakt man ikke har sett siden romerne hærtok Karthago. Utrolig urettferdig for dem som blir offere for andres useriøse giddalaushet. Ødeleggende for det som faktisk er menneskers levebrød.(http://e24.no/eksklusiv/matogvin/article1759504.ece)
Da min kollega skrev til anmelderene og gjorde dem oppmerksomme på ting som var direkte feil i deres, eller snarere nygårdshaugs vurdering, fikk han ingen respons.

Av sin egen redaktør i e24, Per Valebrokk, får duoen passet sitt påskrevet i dag; "de blir i hvert fall ikke å lese mer på e24" slår han fast (http://e24.no/medier-og-reklame/medier/article2967941.ece)
Flott! men hva med bransjen ellers da? skal vi være prisgitt useriøse synsere som kommer inn på tokt for å finne noe som kan gjøre dem interessante? skal vi ha det som i her i Skien hvor TA lodder ut restaurant besøk mot at dem som vinner skal skrive en anmeldelse?
Utgangspunktet til Eggen og Nygårdshaug var idealistisk. Åpenhet om hvem som skriver. Åpenhet om hva slags kriterier man dømmer etter. Bare så synd at de ikke var like kompromissløse mot seg selv som de likte å være mot bransjen de satte seg selv som dommere for.

noen smaksnotater på Amerikansk Pinot Noir

Siden filmen "Sideways" kom for noen år siden har Amerikanske vinmakere slengt seg på Pinot Noir bølgen, og det virker som om alle vil lage sin variant av denne druen, samme søren hvordan vekstvilkårene er.
Filmen forherliger PN druen som vinverdenens hellige gral. Vanskelig å dyrke, lunefull og skjør, men når man får den til; Fantastisk kompleks og spennende, fruktig og deilig.
Etter premieren på "Sideways" gikk salget av PN i statene opp med 70% (mens Merlot, som fikk særdeles negativ omtale, gikk ned med ca 35%). Ikke rart, kanskje, at det nå blir tilbudt mer amerikansk PN enn noensinne.

Siden PN krever sitt arbeid i vinmarkene, ligger prisene ofte høyt oppe på skalaen, og Amerikansk PN er intet unntak. I Norge ligger prisene fra ca 140 -400 kr (det er likevel godt under hva man må betale for topp fransk PN), men det er viktig å gjøre et lite studie før man kjøper. dyrt er ikke nødvendigvis bra.
Jeg smakte på tre PN, to fra Oregon og en fra California. Resultatet ble litt som forventet; mye eik!

1. Kings Ridge Pinot Noir 2006
Oregon, USA
kr 140,-
13,6% alkohol. Skrukork

dyp rubin farge med stor kjerne. En umiddelbar duft av kirsebær. litt varm frukt. litt eik på nesen.
veldig fruktdrevet på smak, men eiken blir for merkbar. fin, litt bitter avslutning. god lengde på ettersmak.
Ganske ok PN som bør drikkes nå.

2. Cloudline Pinot Noir 2007
Oregon Usa
kr 141,50
13,5%. Plastkork

Flott, lys rubin farge med liten kjerne.
Dufter av bringebær og kirsebær som maskeres av eikearomaer. mye vanilje. hint av våt stein.
Vinen har en ganske frisk syrlighet, har en fin fruktighet. litt varm i avslutningen
ok PN som også bør drikkes nå

3. Sketchbook Pinot Noir 2006
Mendocino County, California, USA
Kr 225, 50
13,5%. Naturkork

Virker noe utviklet på farge da den har en oransjeaktig kant. lys rubin kjerne
Aroma av røde bær, litt floral. Ellers; EIK,EIK, EIK! ( hva pokker har de tenkt med her?!)
varm og sviende i finish. bitter. frukt? glem det!
Dette er ikke noe å bruke penger på!
det skal sies at vinen ble smakt påfølgende dag også. Rett fra kjøleskapet var den et lite hakk bedre, da noen av de "verste" aromaene ble underkuet.... allikevel...

Jeg har smakt bedre amerikanske PN, men ble faktisk sjarmert av Kings Ridge som en hyggelig vin å nippe til. Konklusjonen blir nok at, som i "sideways", er det lett å la seg begeistre av PN, men at mitt geografiske begeistringsområde fortsatt ligger i Europa.

(et lite, morsomt poeng i forhold til "Sideways" er at selv om hovedpersonen rakker ned på Merlot som drue, er en av avslutningsscenene av hovedpersonen som drikker sin ultimate vin; Cheval Blanc '61 hvor ca 50% av druene er nettopp Merlot)

vin på restaurant i Skien

Hvor mye skal vi være villige til å betale for en flaske vin på restaurant? er det greit å betale 2-3 ganger polpris for en flaske? bør vi til de prisene som presenteres ha større forventninger til et vinkart?
en rask sjekk på vinkartene til noen av byens restauranter* viser at de fleste bruker 2-2.5 gangen før moms i forhold til polpris, regnes det på vectura og avtalepriser vil det ligge noe høyere. det vil si at en vin til 100,- kr vil koste ca 312,- på restaurant. Dette er forsåvidt ikke noen upris, men kvalitetsmessig er det antakeligvis ikke noen høydare.
-Så, er kvaliteten viktig da?
Det er jo mange forskjellige grunner til å gå på restaurant; romantisk aften med din kjære, feiring av en høytid, kosekveld eller rett og slett fordi du er sulten. Kanskje med unntak av det siste vil svaret på spørsmålet(for mitt vedkommende ihvertfall) være ja. En god vin tilpasset et godt måltid vil være med på å bringe opplevelsen til et høyere nivå. En perfekt match kan gjøre at du husker den kvelden i årevis etterpå. Det er derfor synd at høye restaurantpriser får oss til å velge rimelige viner som ikke nødvendigvis gir oss den opplevelsen vi håper på. Samtidig vil mange velge en vin til å følge hele måltidet istedenfor kanskje å velge forskjellige viner til for- og hovedrett. (her har Henrik & Kompani byens beste utvalg på glass, selv om de røde dessverre serveres på altfor høy temperatur. (gjelder også for flasker) )
Et annet problem med vin på restaurant er at kunnskapene skorter hos de som tar inn vinene slik at det er vanskelig å finne viner som matcher menyen. det virker litt meningsløst når for eksempel Si Señor, som serverer krydret/sterk mat, kun har taninnrike røde viner på kartet sitt, samt to tørre hvite. Disse vinene vil for de rødes del forsterke opplevelsen av det sterke, mens de hvite vil forsvinne mot det sterke. Her burde det vært supplert med noen viner med mer fruktsødme for å veie opp mot maten. Jeg antar at argumentet til restauranten er at de uansett ikke selger så mye vin, men det er jo ikke så rart når man ser hva som tilbys.
Et stort frustrasjonspunkt er mangel på kunnskap hos dem som er satt til å servere. Et minimum burde være at de kan anbefale en match. om de har en jukselapp eller om restaurantsjefen har kurset dem spiller ingen rolle, men når man ansetter noen for å selge, burde de kunne mer enn å si "....øh, den er rød"
-Hvorfor skal jeg kjøpe den vinen? Er den en bedre match enn denne, rimeligere vinen? Hva gjør at akkurat denne vinen passer til denne retten? Disse spørsmålene bør ligge innenfor den ansattes rekkevidde
Det finnes en stigende trend for hjemmecatering i Norge. I stedenfor å gå på restaurant, leier folk en kokk som kommer hjem til dem og lager mat. Dette koster ikke mer enn å gå på restaurant og er ikke heller lenger for store selskaper, men fullt gjennomførbart for 6-8 personer. Dessuten er også kunnskapen om mat og tilgangen på råvarer bedre nå enn før slik at mange har kapasitet til å, enkelt, lage mat av høy kvalitet. Når man tar i betraktning at man da kan gå på vinmonopolet å kjøpe inn den vinen man trenger, og få råd om vin og mat fra de mer enn kompetente menneskene som jobber her, er dette noe som bør få restaurantører til å skjelve litt i buksene. Hvorfor skal man betale dyrt for å sitte på restaurant å drikke middelmådig vin når man kan bruke mindre penger på å drikke en mye råere vin hjemme.
La oss slippe! Gi oss mer vin på glass! Kurs servitørene på vin! Ikke vær så forbasket grådige!

*vinkart som er sjekket:
Henrik & kompani; ok spekter. dyr vin rimelig i forhold til polpris.Bra! billig vin dyr! Best i sjekken
Jegermesteren; liten spennvidde. 2,5 gangeren. uspennende men mange matcher mot meny
Si Señor; dette er et bevisstløst og direkte dårlig vinkart.
Madam Blom; liten spennvidde, kjedelig.dyrt i forhold til kvalitet
Bighorn Steakhouse; mye vin langt nede på kvalitetsskalaen. sjekkens dyreste!!
Jacobs indisk restaurant: ikke tilgjengelig
La Bodega: ikke tilgjengelig