Autentisitet i Vin

Det finnes ingen innholdsfortegnelse på en vinflaske. Det er jo bare fermenterte druer. Det er jo i utgangspunktet alt vi trenger å vite. Vin smaker forskjellig basert på druetype, jordsmonn, temperaturer og valg i vinifikasjon.
Det er jo vel og bra, men er det riktig? Svaret er veldig ofte nei. Det trikses ofte med vin for at den skal smake slik markedet ønsker det. Markedet blir fortalt hva de ønsker av vinkritikere som igjen blir fortalt kriteriene for god vin av überkritiker Robert Parker. Veldig forenklet selvfølgelig, men godeste herr Parker har en enorm innflytelse på vinmakere og andre kritikere i en slik grad at mange lager viner for å passe hans gane.
Parker startet sitt karriere på 1970-tallet, men fikk for alvor gjennombrudd da han forutså 1982 årgangen i Bordeaux som legendarisk da "alle" andre mente den var gjennomsnittlig. Hans 100 poeng skala for vurdering av vin har også blitt adoptert av mange. Poengskalaen er en viktig del av Parkers innflytelse da viner som får over 90 poeng av ham kan kreve langt høyere priser enn de ellers kunne. Over 95 poeng og prisene skyter ytteligere i været, mens de heldige få med perfect score;100 poeng, kan kreve hva de vil inkludert din førstefødte. Dårlig score fører selvfølgelig til at du sitter igjen med store, usolgte lagre. Vinmakere designer vinene sine for å komme over den magiske 90-grensen. De bruker konsulenter som Michelle Roland eller andre flying winemakers som vet hvordan man tilfredstiller ganen til Parker. Resultatet blir at viner smaker my av det samme. Parker er fan av frukt og eik, følgelig er disse fremtredene hos "designvinene"
Så hvordan oppnår man dette? Man justerer og flikker på vinene til ønsket resultat oppnås. Det er forsåvidt en skikk langt eldre enn Parker å tilsette ting i vinen. I Europa er det normalt å tilsette sukker i vin for å øke alkohol, gi vinen mer kropp og fremtreden frukt, såkalt Chaptalisering (etter Chaptal, tidligere fransk jordbruksminister). Det er også lov å syrejustere viner for å gi mer friskhet. Det er ikke lov å gjøre begge ting i samme årgang. Om man gjør noen av disse tingene, må man deklarere det ovenfor myndighetene, samt at det finnes regler for hvor mye man kan justere. Det er også lov (og ganske vanlig) å bruke gjærstammer fremstilt i et laboratorium fremfor naturgjær som gir meget uforutsigbar fermentering.
Utenfor Europa er det et veritabelt Vill Vest. "Alt er lov". I varme klimaer som Australia er det nærmest umulig å lage hvitvin uten å syrejustere. Her brukes gjerne sitronsyre(som er forbudt i Europa). Siden eikefat er dyrt bruker man istendfor en ståltank med et par plankebiter av eik, eller i verste tilfelle Eikechips. Disse fungerer på tepose prinsippet hvor en pose eikespon trekkes i vinen til ønsket grad av vanilje og trearomaer er opptatt i teen....unnskyld, vinen. Man bruker gjerne mikro-oksydasjon for å fjerne tanniner og gjøre frukten mer åpenbar. dette er en metode hvor man blåser inn bitte små bobler med luft i ståltanken, slik at vinen får kontakt med oksygen. Metoden aper etter lagring i store eikefat, hvor luften slipper inn i fatet i minimale doser over lang tid. Fordelen her er at det er gjort på "fem minutter".(mikro-oksydasjon brukes også i Europa)
Når det gjelder gjær er det viktig å kontrollere fermenteringen, og at den får løpe ut. med naturgjær kan denne prossessen stoppe opp. Mange gode produsenter bruker derfor lab-gjær. Frem til midten av 1970 tallet fantes det stort sett kun to typer; en til rød og en til hvitvin. Nå er siste tallet jeg fant på over 150 typer gjær, og antakelig er det langt høyere. Mange gjærtyper er designet for å fremheve visse trekk ved vinen, eller gi aromaer som ikke er druetypiske. For eksempel i 80-talls slageren Beaujolais Nouveau ble det av produsenten Georges Debouef brukt gjær virket hurtig og som ga en aroma av banan i vinen. Denne gjærtypen ble brukt i Nouveau vinene så ofte at kjennetegnet på denne ferske, røde vinen ble banan. Nær sagt alle aromaer er mulig, noe som er bekymringsfullt for oss som liker vin. Det virker litt meningsløst å drikke en vin hvor du ikke er sikker på om du smaker drue eller gjær.
Siste forærmelsen mot vinen er en amerikansk oppfinnelse; Spinning Cone. kort fortalt, en sentrifuge som kan brukes til å konsentrere vinen og regulere alkoholen i vin. Fordi jakten på frukt i vinen fører til at man høster overmodene druer med høyt sukkerinnhold. Dette fører igjen til høyere alkohol, faktisk kan man (med lab-gjær) få viner med opptil 17% alkohol(naturlig gjær gir maks 14-15%). For å komme ned på vinens Sweet spot (vinens balansepunkt mellom frukt og alkohol),sentrifugeres den slik at alkoholen skilles ut. kjekt!
Å finne ut av hvilke metoder som er brukt er nesten umulig, da ingen produsent ønsker å tilkjennegi at han bruker tilsetninger i sitt produkt. Det ville jo være det samme som å si at de ikke lager god nok vin... og det selger jo ikke. Gode pekepinner kan man jo allikevel få ved å smake på vinen og stille kritiske spørsmål. For eksempel vil en vin til under 100 kr med utpreget eikearoma ganske sikkert ikke være lagret på fat, men kanskje fått tepose behandlingen, en hvitvin med høy syre fra et varmt område er muligens syrejustert. Det skal også sies at en vin ikke trenger å være dårlig laget selv om den er flikket på.
Jeg har sikkert drukket drøssevis med manipulert vin i mitt liv. Oddsen er høy for at jeg har likt noen av dem også. Jeg synes det er deilig med fruktige, ukompliserte viner en gang i blant. Der er jeg enig med Parker.Blant mine beste vinopplevelser har dog samtlige vært av produsenter som tror på jorda de dyrker og minimal innblanding i vinifikasjon. Faktisk kan de av dem jeg har snakket med bli lett fornærmet om man skulle spørre om de bruker lab-gjær. Disse vinene har hatt kompleksitet og struktur som varemerke. De har hatt spennende liv i glasset hvor forandringen i vinen har gitt fra seg lag på lag med hemmligheter. Frukt aromaene har vært typiske for druen(e). Med andre ord; vinen har føltes Autentisk.

Statlig vinvandalisme

fra torget i Bernkastel-Kues

Moseldalen er en av Tysklands mest pittoreske dalfører. Stupbratte fjellsider hvor vinranker nærmest klamrer seg fast, Moselelven som bukter seg igjennom et landskap av små landsbyer hvor bindingsverkshus dominerer er en del av områdets naturrikdom. Bernkastel er "hovedstaden" i Moselland, ihvertfall når det kommer til vin og turisme. Alle som har vært her vil ha latt seg sjarmere av de trange små gatene, de gode restaurantene og ikke minst fantastisk vin.

Tyske myndigheter har nå i all sin visdom bestemt seg for å bygge en 4-felts motorvei over hele Bernkastel. Veien skal gå i bro 160 meter over dalen over Topp vinmarker som Graach, Urzig, Zeltlingen og Wehlen hvor vin har trivdes i over 1000 år. I tillegg skal skog over disse vinmarkene jevnes med jorden, og det er reist bekymring om hvordan dette vil påvirke drenering og hva forurensingen vil si for disse markene.

Ernst Loosen fra Dr.Loosen er en av de hardeste motstanderene til broen og også en av dem som vil bli hardest rammet, da broen vil ha et løp rett over hans vinmarker. Hans forsøk, på vegne av vinbøndene i Mosel, på å stoppe broprosjektet har blitt avvist i alle rettsinstanser i Tyskland. Tyskerenes sans for effektivitet über alles er tydeligvis viktigere en å verne om et av de viktigste områder innenfor tysk vinindustri og turisme. Det planlagte Arret vil spare bilister for 20 minutter og frata dem en fantastisk naturopplevelse.

Siste håp i denne saken er å appellere til Angela Merkel, Rikskanseller i Tyskland. Som tidligere minister for Miljø og natur bevaring (1994-98) burde hun kanskje være litt høyere på banen når det gjelder å la denne perlen forbli nettopp det. Du kan sende inn din protest til Fraulein Merkel her. Kanskje kan vi redde henne fra tilnavnet Moseldødaren.

En Primeur- ikke som før

Bordeaux er uten tvil en av klodens mest kjente vinområder. Toppeiendommene her er virkelige Chateaux som forlanger eventyrlige priser for en flaske av deres dyrbare produkt. Dette til tross for at produksjonen er relativt høy i motstening til for eksempel Burgund hvor begrenset antall er med å drive priser.

Prisene for topp Bordeaux har alltid hørt hjemme i toppsjiktet, men det tok for alvor av med 2000 årgangen. I En Primeur smakingen som holdes i April året etter innhøstingen ble årgangen hyllet som "årtusenets årgang" og "beste siden (legendariske) '61". Superlativene haglet rundt vinene og det var nærmest umulig å finne noen som var skeptiske, eller som holdt igjen forventningene. Prisene skjøt i været som en heliumballong som smetter ut av en barnehånd på stevneplassen siste helgen i August.Det ble skapt en kjøpelyst i markedet som drev prisene oppover også i middelmådige årganger som '01 og '02. Selv '03, som i utgangspunktet ble utropt til katastrofeår på grunn av den varme sommeren(selv om den har blitt moderert og oppjustert siden)stanset ikke investeringslysten til blant annet nyrike russere. I tillegg slang det Asiatiske markedet seg på jaget, slik at vin som det gamle primærmarkedet( Storbritannia) ikke ville ha forsvant østover isteden. '04 var også en jevnt god årgang hvor prisbevisste negocianter begynte å stille spørsmål hvor det hele skulle ende

Etter knallårgangen 2005 som nok en gang ble hyllet som "årtusenets årgang" ble prisene virkelig utilgjengelige for hvermannsen. En vin som Petrus gikk fra en kassepris i '04 på ca £4400 pr kasse (£367 pr flaske) til smått utrolige £11000 pr kasse (£917 pr flaske). Heliumsballongen ble plutselig til en rakett med ekstra boostere.
Slott som Chateau Haut Brion hoppet fra £885 pr kasse til £3650 pr kasse.
Da Prisfesten så ut til å fortsette også i den markert dårligere '06 årgangen(i forhold til '05) begynte markedet å sette på bremsene. Prisene ble nedjustert en smule i 07 årgangen, men en meget sterk Euro mot Pund utlignet denne forskjellen.

I årets En Primeur truet mange innkjøpere med å boikotte evenementet, og det var en liten stund snakk om at denne lange tradisjonen skulle suspenderes. Noen slott, deriblant Chateau Angelus gikk ut i forkant av En Primeuren og uttalte en betydelig nedgang i prisene i lys av den finansielle situasjonen i verden. Dette gjorde kanskje at interessen gikk fra iskald til lunken.

Prisene har droppet for de store kanonene også. Chateau Latour som ligger i tet blant 1.cru vinene har kommet ut med en pris på ca £130/flaske hvilket tilsvarer ca halv pris av '07 som debuterte på £240/flaske. I snitt har prisene droppet ca 40% i årets En primeur.

Så hva betyr egentlig dette? for konsumentene er finanskrisen en gudegave, for investorene er den ruin. En del av problemet med prisgaloppen er jo nettopp at vin har blitt kjøpt med tanke på 2.håndsmarkedet hvor prisene kan nå astronomiske summer ( jeg så for eksempel en flaske Petrus til 2500Euro i en vinhandel i Italia). Dette har ført til at vinene blir utilgjengelige for dem med vanlige lønningsposer og videre at vinene går bort fra å være et nytelsesprodukt til å bli en simpel handelsvare med formål å gi store fortjenester.

I så måte må årets en primeur ses å være en (liten) seier for oss som er glade i vin. Det er generell enighet om at prisene må ned for at Bordeaux skal holde sin posisjon i et hardt presset marked. Luksusviner fra Burgund, Rhône, Italia og til dels Spania begynner å få konsumers oppmerksomhet og konkurransen har definitivt hardnet til. En ytteligere konsekvens er at prisene på 2. håndsmarkedet, især for '06 og '07 årgangen, vil falle betraktlig når '08 kommer ut. Disse årgangene er allerede vanskelig å bli kvitt og med '08's langt lavere utropspriser vil man nok se et skikkelig ras her.... og da er mulighetene til å gjøre kupp absolutt tilstede.

Hva med Produsentene? Vil nedgangen ta knekken på dem? Neppe! når vi snakker om de grådigste chateaux viser et grovt regnestykke foretatt av vinforum at produksjonskostnadene til for eksempel den mye nevnte Petrus beløper seg til ca 30 euro flasken. ser man bort i fra negociantkostnader (som er små i denne sammenheng) vil en flaskepris ut fra produsent på 1000 euro gi rimelig mye i frimerkekassa.
Så er spørsmålet; må en vin fra Bordeaux koste tusenvis av kroner for å være god? Prisadelen i Bordeaux er innenfor en klassifisering som daterer tilbake til 1855 og deler slottene i 5 Cru. i 1. Cru finnes det fem slott som skal være pris og kvalitetsledene. 2.cru holder tett følge, mens feltet sprer seg litt mer etter dette. Ut over disse Cru vinene finnes det egen Cru inndeling i St.Emilion og Sauternes, mens toppviner fra Pomerol også kommanderer høye priser. Det er også appellasjoner som står utenfor Cru Systemet, og det er her man kan finne prisgunstige alternativer.

En Primeur har nok endret seg litt etter at verdens børser gikk bananas, noe som virker umiddelbart positivt på oss med normale budsjetter. tiden vil vise om dette er et unntaksår eller om Le Bordelais virkelig kan holde seg på et mer menneskelig nivå i årene som kommer.

Jeg har plukket ut et par rimelige Bordeaux viner til rundt hundrelappen som er drikkeverdige, lette og friske og gjør plass i lommeboken til en toppvin fra '08 når den slippes.

Chateau LaMothe Réserve Joubert 2006
Côtes de Bourg, Bordeaux
50% Cabernet Sauvignon 50% Merlot
kr 99,90 Naturkork, 12,5% alk

Middels intens nese med aromaer mot plommer med hint av lakris og blyantspiss. rimelig ukomplisert og vennelig. I munnen gir den mye frukt mot kirsebær, men temmelig ensidig i smaksbildet. middels fyldig og med god syre slik at man fint kan bruke den til kjøtt med litt fettinnhold. I disse grilldager kan vel sommerkoteletter passe...
74 poeng

Chateau Le Gorre 2006
Bordeaux Superior
50%Merlot, 30 % Cabernet Sauvignon, 20% Cabernet Franc
kr 135 naturkork 12,5% alk

Mørke saftige bær mot solbær og rosin. streif av urter. vinen mangler litt syre, men har mye frukt mot solbær og bjørebær. god lengde på ettersmaken og en meget drikkevennlig vin som godt kan nytes uten matfølge. Kan fungere til kjøtt med lite fettinnhold, f.eks svin eller renskårede fileter.
76 poeng

Film og vin - en anmeldelse

Filmen Bottleshock (Vin i vrangstrupen på norsk)har sneket seg stille inn på norske kinoer uten å skape overskrifter. En film om vin har vel ikke den helt store appellen, men med den flotte filmen Sideways, som ble nominert til hele fem Oscar, i minne, er det ikke noen tvil om at nettopp denne sjangeren har mye å komme med. Bottleshock omhandler den berømte blindsmakingen i Paris i 1976 hvor Amerikanske viner tok hjem seieren mot langt mer berømt fransk motstand i både rød og hvitvinsklassen. Smakingen fikk stor betydning for produsenter i det vi kaller Den Nye Verden da det åpnet øynene for mange Europeere om at det kunne produseres god vin i andre land også. (Franskmennene har vel egentlig aldri anerkjent denne smakingen, men pytt pytt..)

Siden Skien Kino ikke har tatt seg bryet (ennå...) til å sette opp filmen, tok vi sammen med noen venner saken i egne hender med en hjemmevisning. Som seg hør og bør hadde vi både Amerikansk og Fransk vin på bordet slik at vi kunne ha vår egen uhøytidelige kåring.

Filmen viser historien fra vinneren av Hvitvinsklassen, Chateau Montelena, sin side. Eieren Jim Barret (Bill Pullman) har ambisjoner om å lage den beste Chardonnay jorda hans kan få frem. Sammen med Sønnen Bo ( Chris Pine) jobber han for å få økonomien til å gå rundt når han møter Engelskmannen Steve Spurrier (Alan Rickman) som vil arrangere en blindsmaking mellom Amerikanske og Franske Toppviner for å skape blest om sitt eget vinakademi i Paris. Spurrier har reist til California og Napa Valley for å finne verdige motstandere til de Franske topp Chateauene og får hjelp av familien Barrett.
De fantastiske panoramaene som nesten tar pusten fra deg og en god story, samt den nærmest uunngåelige Amerikanske patriotismen gjør dette til en feel-good film uten at den bikker over i klisje-land. Anbefales på det varmeste

Som nevnt hadde vi vår egen Amerikansk/Franske kåring. Jeg hadde plukket med meg en Syrah fra Truchard Family Vineyards i Napa Valley (USA) og Paul Jaboulet Ainé "Les Jalets" Crozes Hermitage (Frankrike) som også er på Syrah. Amerikanske Syrah produsenter har ofte tatt mål av seg å lage viner i samme stil som den nordlige Rhône-dalen, selv om de noen ganger blir litt kraftigere og fruktigere enn sine Franske motparter. Franske vinbønder på sin side lever trygt i den viten at de lager verdens benchmark Syrah.... kanskje det har gjort dem litt sløve?
Personlig er jeg veldig fan av den deilige, kjølige, definerte frukten i en Fransk Syrah. Nivåene av komplekse og interessante viner varierer i takt med pris, og de gode er dessverre meget høyt priset. Amerikanerene lager ofte viner med mye frukt og kraft i front med mye eik og høy alkohol. De som lykkes er derimot fantastiske. Fortsatt sitter frukten i front og dominerer, men produsenter som for eksempel Bonny Doon lager flotte, elegante og typeriktige Syrah viner som knuser franskmennene på pris i forhold til kvalitet.

kveldens to viner
Paul Jaboulet Ainé "les Jalets" Crozes Hermitage 2006
Nord Rhône, Frankrike
100% Syrah
kr 149,- naturkork, 12,5% alk

klassisk nese med bjørnebær, mørke bær og litt gasbind/medisinalt. intens. vinen har fått 12 måneder på fat uten at det preger vinen. I munnen er vinen middels fyldig med runde middels tørre tanniner. frukten er fint fremme, med peppertoner i finish. lang ettersmak. God og enkel syrah som ikke skuffer deg. har dog smakt denne langt bedre i 2005 utgaven. kan fint brukes utover grillsesongen til fileter av okse eller lam.
82 poeng

Truchard Family Vineyards Syrah 2006
Napa Valley, California, USA
100% Syrah
kr 116,20 naturkork, 14,3% alk

Mørke Skogsbær i nesen, samt litt hint av kamfer og peppertoner. Mer intens enn Les Jalets. I munnen føles den fyldigere og har en flott syrestruktur. Tanninene er også her runde og middels tørre. Frukten er litt varmere, men har flott konsentrasjon og ettersmak. litt mer kompleks. Her skal det legges til at prisen er meget gunstig da den selges fra produsent i USA for ca $28. Altså: løp å kjøp før den blir dyrere!:). Brukes også fint til grillmat, men takler nok litt kraftigere kjøtt en Les Jalets.
84 poeng

Vinneren på kvalitet og pris er nok en gang USA.... om det er stemningen i filmen som påvirker kan diskuteres. Det som ikke levnes noen tvil er at man kan få prisgunstige, hyggelige overraskelser fra landet over dammen. Jeg har allerede flere i min kjeller