fredag 1. mai 2009

Film og vin - en anmeldelse

Filmen Bottleshock (Vin i vrangstrupen på norsk)har sneket seg stille inn på norske kinoer uten å skape overskrifter. En film om vin har vel ikke den helt store appellen, men med den flotte filmen Sideways, som ble nominert til hele fem Oscar, i minne, er det ikke noen tvil om at nettopp denne sjangeren har mye å komme med. Bottleshock omhandler den berømte blindsmakingen i Paris i 1976 hvor Amerikanske viner tok hjem seieren mot langt mer berømt fransk motstand i både rød og hvitvinsklassen. Smakingen fikk stor betydning for produsenter i det vi kaller Den Nye Verden da det åpnet øynene for mange Europeere om at det kunne produseres god vin i andre land også. (Franskmennene har vel egentlig aldri anerkjent denne smakingen, men pytt pytt..)

Siden Skien Kino ikke har tatt seg bryet (ennå...) til å sette opp filmen, tok vi sammen med noen venner saken i egne hender med en hjemmevisning. Som seg hør og bør hadde vi både Amerikansk og Fransk vin på bordet slik at vi kunne ha vår egen uhøytidelige kåring.

Filmen viser historien fra vinneren av Hvitvinsklassen, Chateau Montelena, sin side. Eieren Jim Barret (Bill Pullman) har ambisjoner om å lage den beste Chardonnay jorda hans kan få frem. Sammen med Sønnen Bo ( Chris Pine) jobber han for å få økonomien til å gå rundt når han møter Engelskmannen Steve Spurrier (Alan Rickman) som vil arrangere en blindsmaking mellom Amerikanske og Franske Toppviner for å skape blest om sitt eget vinakademi i Paris. Spurrier har reist til California og Napa Valley for å finne verdige motstandere til de Franske topp Chateauene og får hjelp av familien Barrett.
De fantastiske panoramaene som nesten tar pusten fra deg og en god story, samt den nærmest uunngåelige Amerikanske patriotismen gjør dette til en feel-good film uten at den bikker over i klisje-land. Anbefales på det varmeste

Som nevnt hadde vi vår egen Amerikansk/Franske kåring. Jeg hadde plukket med meg en Syrah fra Truchard Family Vineyards i Napa Valley (USA) og Paul Jaboulet Ainé "Les Jalets" Crozes Hermitage (Frankrike) som også er på Syrah. Amerikanske Syrah produsenter har ofte tatt mål av seg å lage viner i samme stil som den nordlige Rhône-dalen, selv om de noen ganger blir litt kraftigere og fruktigere enn sine Franske motparter. Franske vinbønder på sin side lever trygt i den viten at de lager verdens benchmark Syrah.... kanskje det har gjort dem litt sløve?
Personlig er jeg veldig fan av den deilige, kjølige, definerte frukten i en Fransk Syrah. Nivåene av komplekse og interessante viner varierer i takt med pris, og de gode er dessverre meget høyt priset. Amerikanerene lager ofte viner med mye frukt og kraft i front med mye eik og høy alkohol. De som lykkes er derimot fantastiske. Fortsatt sitter frukten i front og dominerer, men produsenter som for eksempel Bonny Doon lager flotte, elegante og typeriktige Syrah viner som knuser franskmennene på pris i forhold til kvalitet.

kveldens to viner
Paul Jaboulet Ainé "les Jalets" Crozes Hermitage 2006
Nord Rhône, Frankrike
100% Syrah
kr 149,- naturkork, 12,5% alk

klassisk nese med bjørnebær, mørke bær og litt gasbind/medisinalt. intens. vinen har fått 12 måneder på fat uten at det preger vinen. I munnen er vinen middels fyldig med runde middels tørre tanniner. frukten er fint fremme, med peppertoner i finish. lang ettersmak. God og enkel syrah som ikke skuffer deg. har dog smakt denne langt bedre i 2005 utgaven. kan fint brukes utover grillsesongen til fileter av okse eller lam.
82 poeng

Truchard Family Vineyards Syrah 2006
Napa Valley, California, USA
100% Syrah
kr 116,20 naturkork, 14,3% alk

Mørke Skogsbær i nesen, samt litt hint av kamfer og peppertoner. Mer intens enn Les Jalets. I munnen føles den fyldigere og har en flott syrestruktur. Tanninene er også her runde og middels tørre. Frukten er litt varmere, men har flott konsentrasjon og ettersmak. litt mer kompleks. Her skal det legges til at prisen er meget gunstig da den selges fra produsent i USA for ca $28. Altså: løp å kjøp før den blir dyrere!:). Brukes også fint til grillmat, men takler nok litt kraftigere kjøtt en Les Jalets.
84 poeng

Vinneren på kvalitet og pris er nok en gang USA.... om det er stemningen i filmen som påvirker kan diskuteres. Det som ikke levnes noen tvil er at man kan få prisgunstige, hyggelige overraskelser fra landet over dammen. Jeg har allerede flere i min kjeller

4 kommentarer:

  1. "De fantastiske panoramaene som nesten tar pusten fra deg og en god story, samt den nærmest uunngåelige Amerikanske patriotismen gjør dette til en feel-good film uten at den bikker over i klisje-land."

    Det eneste som mangler på denne passusen er "Terningkast tre", som fyren på God kveld, Norge! har en tendens til å si.

    SvarSlett
  2. ja ja.... gir ikke terningkast, men synes nå det passet til filmen. se den selv så kan jo du rulle terning

    SvarSlett
  3. Har utrolig nok sett den. Passe ålreit sak, men neppe en film jeg kommer til å huske i årevis. Synes den ble litt vel klassisk, amerikansk hurrasjåvinistisk, men det er knappast noe nytt når publikummet først og fremst er amerikansk.

    SvarSlett
  4. Noen ganger må jo amerikanerene få lov til å klappe seg på skulderen for godt utført arbeid også... i det minste var det ingen "stars and stripes forever", fyrverkeri og telefon fra presidenten.... Uansett er det nok best å se den på riktig måte; med et glass vin i hånden:)

    SvarSlett