jordskjelvet i Chile

Det kraftige jordskjelvet i Chile har gjort store skader på landets vinlagre. totalt 12,5% av landets lagerbeholdninger antas å ha gått tapt. Estimert til ca 3 milliarder norske kroner er det jo ikke akkurat ubetydelig. Uansett har Chile store overskuddslager med vin, så kanskje skjelvet gjør seg bra på bunnlinjen til de store produsentene som nok er godt forsikret.

Det meldes om at vinmarker stort sett er uskadet, men Maipo som er et stort område, samt små, men kvalitativt gode områder som Bio Bio og Casablanca er hardest rammet.
Innhøstingen er jo også igang i Chile, og selv om, heldigvis, fatalitetene er få, er det reist bekymringer om hvorvidt arbeiderene har hus, mat og strøm.

Noen ganger holder ikke det ikke med navn og årgang

Jeg er personlig ganske fornøyd om jeg blir budt et glass Chateau-neuf du Pape. Sør Rhônes mest kjente varemerke har med sine 13 tillatte druesorter et potensiale for et bredt smaksspekter. Vinene har som regel en flott fruktighet, men varierer fra meget tidlig tilgjengelige til store viner som krever lagring for å komme frem.
2007 årgangen er pratet opp til de store høyder på grunn av nær perfekte forhold frem til og under innhøstningen. det skulle jo love bra.
Jeg testet en av de tidlig tilgjengelige, Domaine du Vieux Lazaret. Domenet avstilker druene hvilket betyr at man får mindre tanniner vinen. Vinen masereres i store betongbasseng i 2-3 uker før den får 18 måneder på fat.
De lager sin Ch-neuf-du-Pape med alle 13 druesorter. hovedvekten er på Grenache med Syrah, Mourvedre og Cinsault som de største innslagene.

Domaine du Vieux Lazaret 2007
kr 235,-
14,5% alk Naturkork

Vinen gir litt mørke bær på nesen og en typeriktig kryddertone. frukten virker dog litt varm, noe som speiles i munnen da den virker nesten litt overmoden. Den har en lett bitter smak. jeg får også toner av mørk sjokolade. Det er nesten fraværende syre i denne vinen og den bikket helt over når den kom opp mot mat som indrefilet med fløtebasert saus. strengt tatt hadde jeg forventet at en Ch-neuf burde klare "den biffen". Det hadde funket like godt med neglelakkfjerner.
Vinen ble skjemmet av en alt for høy alkohol(14,5%) og var således ubalansert.

Til 235 norske, blanke kroner finnes det ingen formildene omstendigheter. dette er ikke noe å bruke penger på! Spander heller en 50-lapp ekstra og kjøp en flaske Ch La Nerthe. Faktisk bør man unne seg en flaske Ch Beaucastel isteden. Denne koster kr 499,-, men virker rett og slett rimelig i forhold til Domaine du Vieux Lazaret

Skiens dyreste Chablis

Jeg var ute i hyggelig lag på lørdag. stedet var Henrik & Kompagni og anledningen var julebord med gutta. Siden jeg ankom litt tidlig, tenkte jeg å ta meg et glass Chablis og ble skjenket et glass fra produsenten Laroche, som i utgangspunktet ikke er noen veldig dårlig produsent, men kjent for å være ganske rimelig. Glasset ble tappet fra en pappdunk og kostet den nette sum av 114,- norske, blanke kroner. Denne vinen koster 339,90 på vinmonopolet, men da får man med seg 2 liter. Tar man utgangspunkt i polpris (hvilket restauranter ikke gjør da de har horeca priser) gir dette en kostpris på 20,39 pr glass om man tar normal størrelse på 15 cl. det betyr en brutto på nærmere 80 prosent eller 4 gangeren. Det er ran.
det er også ganske skuffende at Henrik ,som har et ganske bra vinkart omtalt i tidligere artikler, ikke vet hvordan man behandler vin. Når man kjøper en vin burde denne presenteres ved bordet og ikke åpnes på veien bort til bordet. Flaks for servitøren at jeg kjente igjen flasken som feil og fikk stoppet ham før han åpnet den helt.
Videre burde Henrik skaffe seg et temperaturskap til sine røde viner. disse ligger lagret i restauranten i alt for høy temperatur, hvilket vi fikk merke da riktig vin kom til bordet.Denne holdt drøye 24 grader og var oksidert. (denne vinen var forøvrig meget godt priset til 725,- mot en polpris på 399,-)
Henrik & Kompagni har et ganske godt vinkart med til dels gode priser, men å ta 114,- for en papp-chablis er skammelig. videre burde de kanskje ta en liten runde på det faglige når det gjelder oppbevaring og servering av vin. De prisene de forlanger for mat og drikke gjør at man bør kunne forvente bedre.

Til en forandring; ØL

Jada, jeg vet at jeg skriver en vinblogg, men noen ganger kan man jo skeie ut med en øl. Jeg har aldri helt hatt sansen for fatøl(med hederlige unntak for en guttetur til Liverpool for å se Everton i ny og ne), men synes det er mye spennende å få på flaske.

Her til lands har vi tilgang via vinmonopol og endel utesteder på litt morsomme flasker. Jeg har tatt for meg fire flasker fra Russland, Tsjekkia, Frankrike og Belgia. litt forskjellige stiler, og morsomme på hver sin måte

Baltika 7 Premium

5,4%, Russland

Ganske fiffig flaske med nostalgisk kork av typen trekk-opp-ringen-og-kutt-fingeren. Ølet er lyst og fruktig på duft med assosiasjoner til modne epler og bakst. Søtlig, maltet inngang med behagelig bitterhet og lang ettersmak. Smakfull tørsteslukker.

Kronenbourg 1664
4,5%, 25cl flaske, frankrike

Lyst, mindre aromatisk, men med florale toner og litt hint av nøtter og tørket aprikos. ganske kompleks om enn duftsvak. Ølet er tørt og har en flott lett bitterhet, men skuffer ellers litt i munn. kort ettersmak. Denne passer nok best på en fortauskafè i Strasbourg eller på en veldig varm dag.

Staropramen Premium Lager

5%, Tsjekkia

Gyllen farge, litt kraftigere aroma med innslag av maltdrops og smørbukk, tørket frukt og hint av røyk. I munnen har det bra fylde. litt ingefæraktig. Lang ettersmak og fin friskhet gjør dette til et fint matøl.

Leffe Blonde

6,6%, Belgia

Belgisk Øl med lange tradisjoner tilbake til 1240, fra et land hvor øl nærmest er en nasjonal stolthet. Ravgult på farge og ganske floralt mot smørblomst og kløver. Ganske mye kullsyre gjør ølet overraskende friskt med aromaer som er ganske nøttete med litt banan i finish. Lengste ettersmaken av de fire og et godt matøl til retter med litt fettinnhold.

VDP organiserer

Verband Deutsche Prädikatweinguter har lenge jobbet for å heve kvalitetsnivået for Tysk vin. Dette er en forening hvor landets beste vinmakere og vingårder er med og hvor de former sine egne, strenge krav til kvalitet, og henter sin inspirasjon til dette fra fransk tankegang om jordsmonn, lavere utbytte og produksjon.

i 2006 vedtok medlemmene en målsetting om kvalitet som skal være gjennomført i 2015. det skal opprettes en fellesnevner for kvalitet som i likhet med Burgund og bordeaux skal være cru viner eller Erste Lage. Viner som tilfredstiller kravene kan pryde flaskene sine med denne logoen

Viner som er tørre i stilen kan merkes med GG for Grosse Gewächse, mens viner med naturlig fruktig sødme fortsatt merkes innen det gamle systemet med kabinett, spätlese, auslese etc.

Disse tiltakene er iverksatt.

Lovgivningen for enkelt vinmark skal også implementeres. Erste Lage viner kan påføre vinmarksnavn på etiketten. gjøres dette kan druene herfra kun gå til Erste Lage vinen.

For tørre Erste Lage Viner kan vinene først selges i september året etter høst

For tørre røde Erste Lage viner kan disse selges i september to år etter høst

Erste Lage med naturlig søthet/fruktighet kan selges i Mai etter høst

Dette er en tilnærming til de andre Store Europeiske vinlandene hvor singelvinmarker lenge har vært en viktig kvalitetsfaktor i mange områder. videre er det viktig at viner skal være naturlig søte. I et land som er berømt for og har basert mye av sin volumproduksjon på viner med Gütsabfullung, det vil si tilsetting av sukker/druemost, er dette en befrielse.

VDP er en organsasjon av dedikerte vinmakere, og det er verdt å se etter logoene over på flaskehalsen om man skal ha vin av kvalitet.

dette var nerde-nytt :)

Hørt denne før?

Druene har knapt kommet i hus etter årets høst i Bordeaux. Pr-folkene har for lengst begynt å forberede kampanjen som skal sørge for at årets En Primeur-trend med å sette ned priser ikke skal bli en årlig hendelse. Statistikk fra Meteo France blir brukt for det det er verdt i å allerede nå skape en hype frem til neste års En Primeur. 50 soltimer mer enn snittet de siste 30 år, mens nedbøren ligger på halvparten av snittet innen samme tidsperiode. Ekstra varmt og ekstra tørt har plutselig blitt kjempebra og det er antakelig ikke lenge til vi ser de første "Vintage of the Century" proklamasjoner fra Le Bordelais. Domaine Chevalier sier de har bedre matriale i år enn 05, 00, 89 og 82. Mouton Rotschild går så langt som å si at det er utelukket at 2009 ikke blir enestående.Sterkt.

Personlig håper jeg de har rett. La oss få nok en knallårgang. Investorene som har drevet opp prisene på Bordeaux lar seg muligens ikke friste like mye av at århundrets årgang er utropt for tredje gang dette tiåret. Kanskje vil dette gjøre at disse tidligere knallårganger (for det har de vært) blir mindre salgbare for dem som ser på vin som et aktiva på linje med aksjer, og at noe kommer ut på markedet til litt mer håndterbare priser. Muligens er også Bordeaux i ferd med å miste tillit hos pengefolket som kanskje ser seg om etter andre områder for investering.


Så, er 2009 bra? forhåpentligvis, og alle tegnene er der på at vi får se nok et godt, stabilt år. Det som er håpløst åpenbart er at grådige slott (eller snarere deres eiere) har blitt så godt vant med god betaling at de har fjernet seg fra essensen i deres virke, nemlig å lage vin.... som skal nytes, og konsentrerer seg om et marked der vinen kjøres inn på et lager hvor det står og akkumulerer verdi. Det er den samme gamle talen som brukes. Er det dårligere kår har man mot alle odds fått til en årgang som allikevel kan måle seg med de beste. det begynner å bli slitt.
Le Bordelais støtter seg nok til at selv om de gamle markedene svikter vil det Asiatiske markedet svelge unna det som måtte forbli usolgt. Nick Pegna, direktør for Berry Brothers & Rudd tviler på at det blir så enkelt denne gangen å få nye Asiatiske pengefolk til å bruke dem på enda en fantastisk årgang som skal stille tidligere investeringer i skyggen.


Som nevnt tidligere håper jeg at 2009 blir knallbra, og jeg har troen på at Pr-byråene som koster Bordeaux slottene millioner av euro hvert år endelig har ropt "Ulv" en gang for mye. Det er mulig de har rett, men ingen gidder vel å bry seg.

Et råd til Eierene av Chevalier, Latour og resten av slottene; kutt ned på hylekoret og fortsett med å lage glimrende vin. uten rådgiver utgifter kan kanskje vanlige folk igjen få råd til en flaske topp Bordeaux og slottene vil se at bunnlinjen ikke ser så verst ut allikevel.

En hyggelig kveld

En av de store gledene ved vin er når man kan dele en flaske med venner, og gjerne over et godt måltid. Innbyr måltidet til å smake seg igjennom flere retter og viner kan det bli en kulinarisk spennende og lærerik opplevelse. En bedre skolebenk en spisebordet finnes vel ikke?
Vi hadde hyggelig besøk i går kveld hvor maten, forhåpentligvis, var god, vinene var mange og artige, og selskapet upåklagelig.
Menyen for kvelden var en tre-retter bestående av Sjøkreps Bisque, Lamme-Carrèe på lam fra Hallingskarvet med sopprisotto, confisert Gresskar og en rødvinsreduksjon, før vi avsluttet med en Bjørnebær Clafoutis.

For vinenes del startet vi med en Cremant de Bourgogne fra Joseph Cartron til suppen. Vinen er laget på methode traditionelle og er av 100% Pinot Noir som har fått 24 mnd på flaske før salg. Vinen er forfriskende, med god syre. Den har endel restsukker som gir den litt kropp, men som balanserer fint opp mot syren. En fin fruktighet som fungerer meget godt opp mot suppen. kr 139,90 på vinmonopolet

Til Lammet, som var en flott råvare med bra fettmarmorering, kjørte vi en Mas La Plana 2004 fra Miguel Torres. Spansk Cabernet Sauvignon- Klassiker som virkelig satte Torres på kartet under Vin Olympiaden i Paris i 1970 (jada, de har vin olympiade også) hvor den slo knock-out på toppslott som Chateau Latour. Dette er en Single Vineyard, det vil si fra èn vinmark som med tiden har utviklet seg til 100% Cabernet Sauvignon. Vinen har fått sine 18 måneder på ny, fransk eik. Vinen kommer fra DO Penèdes.
Den er Tett og mørk på farge. Den dufter av Cassis og mørk sjokolade. hint av kokos/vanilje og kaffe. Vinen er kraftig og har en meget flott fruktighet. Ypperlig balansert og med lang ettersmak. Tanninene er godt integrert og får kjørt seg mot fettet i Carréen. resultatet er en meget god Mat/Vin kombinasjon hvor jeg synes vinen blir løftet ytterligere et hakk opp i symbiose med lammet. Vinen er også et glimrende kjøp på vinmonopolet i kvalitet/pris, hvor 2006 årgangen selger for 251,60.

Desserten ble akkompagnert av en Brachetto d'Acqui fra produsenten Tenuta Il Falchetto. Dette er en søt, musserende vin på druen Brachetto (som er rød). Her snakker vi om en stil som er mer Frizzante , altså , lett perlende. Vinen kommer fra Piemonte i Nord-vest Italia. Den passer godt til desserter med mørke bær og til Bjørnebær Clafoutis ble den et særdeles godt følge.
Duften er frisk og floral med hint av røde bær. I munnen har den fin syre som balanserer de 130g sukker/l slik at den ikke føles påtrengende søt. Smaken går mot bringebær og jordbær. God vin til kr 145,-

Det skal også nevnes at det ble åpnet flere korker senere denne kvelden, men her kan undertegnedes habilitet til å formidle diskuteres.